Karriereveiledere i videregående opplæring: Opplevelser og perspektiver på utvikling av karrierekompetanse

Abstract

Dette er en kvalitativ undersøkelse av karriereveilederes opplevelse av å arbeide med utvikling av karrierekompetanse hos elever i videregående opplæring. Det er i dag større fokus på individers utvikling av karrierekompetanse, særlig på ungdomsskolen, og jeg ønsker derfor å se på hvordan karriereveiledere opplever å arbeide med dette i videregående opplæring. Studiens hensikt er å fange veiledernes opplevelse av å arbeide med utvikling av karrierekompetanse i videregående opplæring, særlig nå etter den nylige opprettelsen av Nasjonalt Kvalitetsrammeverk for karriereveiledning, og utforske hvordan de, gjennom karriereveiledning, bidrar til å forberede elevene på arbeidslivet og/eller høyere utdanning. Jeg mener at dette er et svært viktig tema i dagens samfunn, nettopp fordi karriereveiledning kan ha stor påvirkning på livet til alle elever som hvert år går ut av obligatorisk skole for siste gang. Formålet er å gi et innblikk i hvordan karriereveiledere forstår og praktiserer karrierekompetanse i videregående opplæring. Sammen med teori kan dette bidra med å gi en forståelse av fenomenet som skal undersøkes. Forhåpentligvis vil resultatene kunne gi mer kunnskap om feltet og være et bidrag til en utvidet forståelse på dette forskningsområdet. Med en fenomenologisk tilnærming til forskning ble datagrunnlaget i studien hentet ut fra fire semistrukturerte intervjuer med karriereveiledere fra videregående opplæring ved fire skoler i regionen. Den tematiske analysen av datamaterialet resulterte i tre tematiske kategorier, med tilhørende underkategorier, som omhandler karriereveiledernes opplevelse av å arbeide med karrierekompetanse i videregående opplæring: 1) Veiledernes forståelse av karrierekompetanse, 2) Forutsetninger for utvikling av karrierekompetanse og 3) Fra karrierelæring til karrierekompetanse i praksis.

Funnene i studien viser til at karriereveiledernes opplevelse av å arbeide med utvikling av karrierekompetanse i videregående opplæring kan forståes som en dynamisk prosess. En prosess som starter med hvordan karriereveiledere forstår karrierekompetanse og som ender med det arbeidet som faktisk utføres i praksis i møte med elevene. For å kunne realisere det praktiske arbeidet med karrierekompetanse må visse forutsetninger møtes, noe som markerer et veiskille i prosessen med utvikling av karrierekompetanse. Studien viser at karriereveiledere forstår karrierekompetanse som en helhetlig tilnærming, der selvinnsikt danner grunnlaget for evnen til å håndtere valg. Det påpekes at karrierevalg påvirkes av ulike livsaspekter som identitet, familie, helse og økonomi. Veiledning bør derfor fokusere på læring og tilegnelse av kompetanse, og karriereveiledere sitter på ansvaret for å tilrettelegge læringsmuligheter og skape en støttende atmosfære for elevene. Forutsetninger som kvalitetsrammeverket og karriereknappene er viktige for karriereveiledernes praksis, men implementeringen kan være utfordrende og må tilpasses skolens behov. Samarbeid mellom veiledere, faglærere og ledelse er nødvendig for å legge til rette for karriereutvikling på tvers av skolen. Dette kan bidra med å skape en felles standard slik at alle elever får den samme utviklingen, uavhengig av skole, faglærere og veilederes tilnærming. Når forutsetninger er lagt til grunn, kan praksisarbeidet begynne. Praksisarbeidet er utført av karriereveiledere, enten i klasserommet eller gjennom veiledningstimer og aktiviteter og spiller en sentral rolle i utviklingen av karrierekompetanse. Karrierelæring og Karrierelæringsaktiviteter blir pekt på som betegnelsen for det praktiske arbeidet som utføres i møte med elevene. Overordnet har praksisarbeid tre læringsmål: kunnskap, ferdigheter og innsikt, som til sammen utgjør elevenes karrierekompetanse.

This is a qualitative study of career counselors' experiences working on the development of career management skills among students in secondary education. There is currently a greater focus on individuals' development of career management skills, particularly in lower secondary school, and therefore, I want to explore how career counselors experience working on this in secondary education. The purpose of this study is to capture counselors' experiences of working on the development of career management skills in secondary education, especially after the recent establishment of the National Quality Framework for Career Guidance, and to explore how they contribute to preparing students for the workforce and/or higher education through career counseling. I believe this is a crucial topic in today's society because career guidance can have a significant impact on the lives of all students who leave compulsory school for the last time each year. The aim is to provide insight into how career counselors understand and practice career management skills in secondary education. Along with theory, this can contribute to understanding the phenomenon under investigation. Hopefully, the results will provide more knowledge about the field and contribute to an expanded understanding in this research area. Employing a phenomenological approach to research, the data for the study was collected from four semi-structured interviews with career counselors from secondary education at four schools in the region. The thematic analysis of the data resulted in three thematic categories, with corresponding subcategories, that address the career counselors' experiences of working on career management skills in secondary education: 1) Counselors' understanding of career management skills, 2) Preconditions for the development of career management skills, and 3) From career learning to career management skills in practice.

The findings of the study indicate that the career counselors' experience of working on the development of career management skills in secondary education can be understood as a dynamic process. A process that begins with how career counselors understand career management skills and ends with the work actually carried out in practice when interacting with students. In order to realize the practical work on career management skills, certain preconditions must be met, which marks a turning point in the process of developing career management skills. The study shows that career counselors understand career management skills as a holistic approach, where self-insight forms the basis for the ability to handle choices. It is emphasized that career choices are influenced by various life aspects such as identity, family, health, and economy. Therefore, guidance should focus on learning and acquisition of competence, and career counselors bear the responsibility for facilitating learning opportunities and creating a supportive atmosphere for the students. Preconditions such as the quality framework and career learning in context are important for the career counselors' practice, but implementation can be challenging and must be tailored to the school's needs. Collaboration between counselors, subject teachers, and school management is necessary to facilitate career development across the school. This can help establish a common standard so that all students receive the same development, regardless of school, subject teachers, and counselors' approaches. Once the preconditions are established, the practical work can begin. The practical work is carried out by career counselors, either in the classroom or through counseling sessions and activities and plays a central role in the development of career management skills. Career learning and career learning activities are referred to as the designation for the practical work carried out when interacting with students. Overall, the practical work has three learning objectives: knowledge, skills, and insight, which together constitute the students' career management skills.