Åndelighet, mening og tro i rådgivningssamtaler

Abstract

Formålet med denne masteroppgaven har vært å utforske opplevelser rådgivere sitter med knyttet til samtaler omkring åndelighet, mening og tro i rådgivning. Hovedfokuset i oppgaven omhandler muligheter og utfordringer rådgiverne opplever, i tillegg til deres kompetanse som grunnlag for å møte rådsøkere med et helhetlig menneskesyn i denne tematikken.

For å undersøke problemstillingen «Hvilke opplevelser og erfaringer sitter rådgivere med av muligheter og utfordringer knyttet til tema rundt åndelighet, mening og tro i rådgivningssamtaler?», ble det gjennomført en kvalitativ studie med individuelle, semistrukturerte intervju av fire rådgivere i ulike lavterskel samtaletilbud. Individuelle rådgivningssamtaler var en stor del av arbeidshverdagen til alle fire, men de hadde ulik bakgrunn og fartstid som rådgivere. Studiens vitenskapelige ståsted er fenomenologisk hermeneutisk. Det ble derfor tatt inspirasjon fra Lindseth og Norberg (2004) sin fenomenologisk hermeneutiske metode, i tillegg til Braun og Clarke (2006) sin tematiske analyse, for å analysere det innsamlede datamaterialet.

Analysearbeidet resulterte i tre hovedfunn. Den første kategorien, «Helhetlig kompetanse», representerer rådgivernes kompetanse til å møte rådsøkere i tema knyttet til åndelighet, mening og tro. Den andre kategorien, «Mulighet til å utforske tanker om livet», innebærer rådgivernes opplevelser av at åndelighet, mening og tro er tema som det er viktig for rådsøkerne å utforske og reflektere over i rådgivningssamtaler. Den siste kategorien, «Utfordrende å møte rådsøkerens personlige åndelighet», belyser ulike utfordringer rådgiverne opplever i møte med disse temaene i rådgivning. Det uttrykkes at det ikke er enkelt å navigere i så personlige tema, både med tanke på hvem som skal ta initiativ til tematikken, og hvordan anerkjenne den andres åndelige overbevisning og verdier når det ikke samsvarer med egen tro.

I drøftingsdelen ble studiens funn satt i sammenheng med tidligere forskning, prinsipper fra Rogers (1979) personsentrerte teori, eksistensiell teori (Ivey et al., 2012), psykosyntese (Whitmore, 2014) og Skaus (2017) forståelse av profesjonell kompetanse.

Omfanget av denne studien er forholdsvis begrenset, men det kan likevel sees som et bidrag til mer kunnskap på feltet. Spesielt med tanke på at tematikk knyttet til åndelighet og rådgivning er lite forsket på i norsk kontekst.

The purpose of this master thesis has been to explore the experiences counselors have in relation to conversations about spirituality, purpose and faith in counselling. The main focus of the thesis deals with the opportunities and challenges the counselors experience, but also their competence as a basis for meeting counselees with a holistic view.

To investigate the issue "Which experiences do counselors have of opportunities and challenges related to topics around spirituality, purpose and faith in counseling?", a qualitative study was conducted with individual, semi-structured interviews of four counselors in various low-threshold counseling services. Individual counseling sessions were a large part of the everyday working life of all four, but they had different backgrounds and experience as counselors. The study's scientific point of view is phenomenological hermeneutic. Inspiration was therefore taken from Lindseth and Norberg's (2004) phenomenological hermeneutic method, in addition to Braun and Clarke's (2006) thematic analysis, to analyze the collected data.

The analysis resulted in three main findings. The first category, "holistic competence", represents the counsellors' competence to meet counselees on topics related to spirituality, purpose and faith. The second category, "Opportunity to explore thoughts about life", involves the counselors' experiences that spirituality, purpose and faith are topics that are important for counselees to explore and reflect on in counseling sessions. The last category, "Challenging to meet the counselees personal spirituality", highlights various challenges the advisers experience when dealing with these themes in counselling. It is expressed that it is not easy to navigate such a personal topic, both in terms of who should take the initiative to talk about it, and how to accept the other's spiritual convictions and values when it does not correspond to one's own beliefs.

In the discussion section, the study's findings were put in context with previous research, principles from Rogers' (1979) person-centered theory, existential theory (Ivey et al., 2012), psychosynthesis (Whitmore, 2014) and Skau's (2017) understanding of professional competence.

The scope of this study is relatively limited, but it can still be seen as a small contribution to more knowledge on the topic. Especially since research on topics related to spirituality and counseling in the Norwegian context is limited.