| dc.description.abstract | FN har erklært 2021-2030 som tiåret for sunn alderdom, og har med det bidratt til å sette eldres behov og livskvalitet på dagsordenen (FN-sambandet, u.å.). Her til lands, bidro også den forrige regjeringen til å sette fokus på eldres livskvalitet i form av kvalitetsreformen «Leve hele livet» (Meld. St. 15 (2017-2018)). I Norge i dag er det 1 018 200 alderspensjonister (NAV, 2022), og i løpet av 2035 vil det være flere i aldersgruppen 67+ enn i aldersgruppen 0-19 (NOU 2022: 7, s. 172). For aktuelle aktører blir det viktig å forberede seg på de utfordringene som knytter seg til denne utviklingen (Syse & Strand, 2022, s. 11). For rådgivere innebærer det å få en helhetlig forståelse av eldres tanker, verdier, oppfattelser og opplevelser, slik at de er i stand til å bistå dem, for utfordringer knyttet til vekst og utvikling kan oppstå gjennom hele livet (Dixon, 2007, s. 92; Kvalsund, 2015, s. 23), og flere sliter med å finne ny mening når de blir pensjonister (Tronsen, 2022).
Ved å benytte en kvalitativ metode for forskning, var formålet med denne studien å undersøke temaet om pensjonisters livskvalitet ved å stille problemstillingen: «Hvordan opplever pensjonister mening og å være av betydning, og hvordan påvirker dette deres livskvalitet?».
Med en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming ble det holdt sju semistrukturerte intervju av sju pensjonister i alderen 67-80 år. Det ble så gjort tematisk analyse av datamaterialet fra intervjuene. Analysen resulterte i fire hovedfunn som hver for seg knyttet seg til et aspekt av pensjonisters opplevelser av mening, å være av betydning, og livskvalitet: 1) Hvem er jeg nå?, 2) Å være sammen, 3) Å være utenfor, og 4) Det er opp til meg selv å både gi og ta.
I lys av studiens teoretiske rammeverk, bestående av teoriperspektiver knyttet til eksistensialistisk-humanistisk perspektiv, mening, identitet, livslang utvikling, livskvalitet, arbeid, betydningsfullhet, samt forskning på dette i sammenheng med pensjonisttilværelsen, ble det i diskusjonen identifisert tre overordnede tema: 1) Å være den man er på godt og vondt, 2) Å høre til, og 3) Å ha en hensikt med dagen.
Basert på de tre overordnede temaene som ble identifisert gjennom diskusjonen, fant jeg at man som pensjonist kan oppleve mening og å være av betydning ved å fortsette å være den man er på godt og vondt, ved å høre til og å delta i ulike sosiale aktiviteter, og ved å ha eller å skape en hensikt med dagen. Til sammen kan dette virke svært positivt på pensjonisters overordnede livskvalitet, som sammen med mening i livet kan ses som to sider av samme sak. | |
| dc.description.abstract | Abstract
The UN has declared 2021-2030 the decade of healthy aging, and in doing so, contributed to putting the needs and quality of life of older people on the agenda (FN-sambandet, u.å.). In Norway, the previous government also contributed to putting the focus on older people and their quality of life in the form of the quality reform “A full life – all your life” (Meld. St. 15 (2017-2018)). In Norway today, there are 1 018 200 recipients of retirement pension (NAV, 2022), and by 2035 there will be more people over the age of 67 than in the age group between 0 and 19 (NOU 2022: 7, s. 172). Preparing for the challenges associated with this development will be important for relevant actors (Syse & Strand, 2022, s. 11). For counselors, this will entail gaining a holistic understanding of older people’s thoughts, values, perceptions and experiences, in order to be able to assist them, seeing as challenges related to growth and development can occur all through life (Dixon, 2007, s. 92; Kvalsund, 2015, s. 23), and many struggle to find new meaning after retirement (Tronsen, 2022).
By employing a qualitative method of research, the purpose of this study was to examine this topic by posing the following research question: “How do retirees experience meaning and mattering, and how does this affect their quality of life?”.
Seven semi-structured interviews with a phenomenological-hermeneutic approach were held with seven retirees aged 67-80. A thematic analysis of the data from the interviews was then carried out. The analysis resulted in four main findings, each related to an aspect of retirees’ experiences of meaning, mattering, and quality of life: 1) Who am I now?, 2) Being together, 3) Being left out, and 4) It is up to me to both give and take.
In light of the study’s theoretical framework, consisting of theoretical perspectives pertaining to existential humanistic perspectives, meaning, identity, lifelong development, quality of life, work, mattering, and research on these in the context of retirement, three overarching themes were identified in the discussion: 1) Being who you are through the good times and bad, 2) Belonging, and 3) Having a purpose for the day.
Based on the three overarching themes identified through the discussion, I found that in retirement, one can experience meaning and mattering by continuing to be oneself through the good times and bad, by belonging and participating in various social activities, and by having or creating a purpose for the day. Taken together, these can have a very positive effect on retirees’ overall quality of life, which, together with meaning, can be seen as two sides of the same coin. | |
