Hvordan fungerer arbeid med egen/personlig lokalhistorie som metode i historieundervisningen?

Abstract

Denne masteroppgaven har som formål å undersøke et eget designet undervisningsopplegg om slektsforskning på egen/personlig lokalhistorie i samfunnsfaget, og hvordan arbeid med metoden fungerer i klasserommet. Oppgaven vil benytte seg av et undervisningsopplegg som går over tre økter, og skal resultere i en presentasjon av en slektning/historisk person. Opplegget er gjennomført i en klasse på en ungdomsskole. Det vil i oppgaven bli undersøkt hvordan elevene opplever å arbeide med metoden, og hvilke virkninger og opplevelser undervisningen kan gi. Her vil det knyttes opp mot begrepene motivasjon, historiebevissthet, historisk empati og identitet. Undervisningsopplegget studien tar utgangspunkt i er formet ut fra kompetansemål etter 10.trinn, kjerneelement, fagets relevans og verdier fra læreplanen. Intensjonen for oppgaven har alltid vært å kunne bringe det lokale og personlige til elevene inn i deres undervisningshverdag. Det har vært et ønske at elevene skal kunne se de horisontale linjene i historien, både verdenshistorien og de små fortellingene til enkeltmennesker.

Ut fra dette ble den følgende problemstillingen til denne oppgaven: Hvordan fungerer arbeid med egen/personlig lokalhistorie som metode i historieundervisningen? For å undersøke dette er det spisset inn til fire forskningsspørsmål: Hvordan behandler elevene informasjonen de får gjennom muntlige kilder i egen slektsforskning? I hvilken grad føler elever at deres identitet er knyttet til deres slektninger? Kan arbeid med egen og families fortid bidra til økt motivasjon og interesse i faget? Hvordan kan visuelle fremstillinger av personlig lokalhistorie bidra i formingen av elevenes historiebevissthet? Undersøkelsen er gjennomført gjennom kvalitative intervjuer på fem elever i ungdomsskolen.

Analysen etter elevintervjuene viser at elevene oppfatter undervisningsopplegget som mer spennende og variert fra den vanlige historieundervisningen. Flere av informantene valgte å presentere slektninger de følte seg knyttet til, da særlig gjennom affeksjon eller identitet, og noen begge deler. Informantene benyttet seg helst av slektninger de følte de hadde en likhet med, eller en person de følte var spennende og hadde en interessant historie. Enkelte av elevene kunne presentere horisontale tidslinjer til slektningen sin, hvor den ene var for selve personen og den andre var verdenshistorien. De kunne da vise hvordan tidslinjene på mikronivå og makronivå fulgte hverandre. Samtidig ser vi at noen elever ikke oppfatter at å jobbe med slektsforskning og de små fortellingene er historisk arbeid. Informantene opplevde ikke at de måtte tenke på eller jobbe med kildekritikk i arbeid med slektsforskning, da de føler muntlige kilder fra slektninger må være sanne. Flere av elevene viste også tydelige tegn til at de følte og kjente på historisk empati når de reflekterte over deres egne slektninger.

Konklusjonen for oppgaven er at undervisningsopplegget ga variasjon i historieopplæringen med en mikrohistorisk tilnærming. Undervisningsopplegget legger også opp til arbeid med og utvikling av historisk empati, noe som kommer til uttrykk gjennom noen av elevenes utførelse av oppgaven, men også i elevintervjuene deres. Elevene som er intervjuet viser tegn til at de blir motivert av opplegget, men det kan diskuteres om de fleste elevene som ble intervjuet er generelt motiverte i faget.

The objective with this master thesis is to examine a devised teaching plan on family history and personal local history in social studies, and how working with the method functions in the classroom. The base of the thesis is a teaching plan lasting in three lessons, resulting in a presentation of a relative or a historical person. The plan was implemented in a class at a lower secondary school. The thesis will examine how the students experience working with the plan, and which effects and insights the educational activity can provide. The students’ experiences will be linked to the concepts of motivation, historical consciousness, identity and historical empathy. The teaching method uses objectives from the curriculum after year 10, core elements and the relevance and values of social studies. The intention of the thesis has always been to bring elements of the student’s local history and personal life into their education. Another intention is that the students will be able to see the horizontal lines in history, both world history and the smaller narratives of the individuals.

From this the following became the research question for this thesis: How does working with individual or personal local history as a method in the teaching of history? To examine this, I have pinpointed four research questions: How does students process information they acquire through oral sources in family history? To what extent do the students feel that their own identity is connected to their relatives? Will working with their own and their family’s past, contribute to increased motivation and interest in the subject overall? How can visual presentations of personal local history contribute to the development of the students’ historical consciousness? The research has been carried out through qualitative interviews with five students in lower secondary school.

The analysis after the interviews with the students, shows that the students find the teaching method more exciting and varied from the usual teaching of history. Several of the students chose to present relatives that they felt connected to. They preferred relatives they felt connected to through affection or identity, and for some both. The students selected mainly relatives they felt a resemblance to, or a relative they felt was exciting and that had an interesting story. Some of the students could present horizontal timelines with the relative, where one line represented the person itself and the other represented world history. They were able to reveal how these two timelines affected each other through a person’s life.

However, some of the students did not think that working with family history or the narratives on the micro level was historical work at all. Some did not feel the need to think about source criticism when working with family history, because they felt that oral sources from relatives must be true. Several of the students also showed obvious signs that they felt and recognized historical empathy when they reflected over their own relatives.

The conclusion of the thesis is that the teaching method gave the students variation in the teaching of history with a micro historical approach. The teaching methodology can also reinforce and develop historical empathy, which is expressed through their execution of their assignment, but also through their qualitative interviews. The students that have been interviewed show signs of increased motivation with the teaching plan, but it is debateable whether most of the students that were interviewed, were generally motived for social studies and/or history at all.