«Det her gjelder jo faktisk alle her i rommet alle må forholde seg til økonomi på et eller annet vis» En kvalitativ studie av samfunnsfagslæreres tolkning av læreplanens målsetting om personlig økonomi, og deres vurdering av egen faglig- og fagdidaktisk kompetanse

Abstract

I denne masteroppgaven skal det undersøkes hvordan samfunnsfagslærere på ungdomstrinn tolker læreplanens målsetting om personlig økonomi, og hvordan lærerne vurderer sin egen faglige- og fagdidaktiske kompetanse. Jeg har samlet inn empirisk materiale gjennom kvalitativt intervju. Datagrunnlaget baserer seg på utsagn av fire samfunnsfagslærere på en ungdomsskole. Mitt formål er å bringe innsikt på et felt som er lite forsket på fra før av i en norsk skole- og utdanningskontekst. Jeg har utformet en problemstilling som handler om samfunnsfagslæreres tolkning av LK20s målsetting om personlig økonomi. Personlig økonomi er et nytt kompetansemål på ungdomstrinnet, men har vært til stede i tidligere læreplaner på de mindre klassetrinnene.

Flere hevder at opplæring i personlig økonomi har vært en mangelvare i norsk grunnskole. Selv om det tilsynelatende har vært til stede iblant annet LK06, tyder forskning på at det er varierende i hvor stor grad opplæringen har forekommet. Med LK20, har temaet fått mer plass i fagene matematikk og samfunnsfag, samt det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring. Personlig økonomi er å finne i kompetansemål etter 10. trinn i samfunnsfagslæreplanen, og dermed er det sentralt at lærerne har de nødvendige fagkunnskapene. Men hva er innebærer denne kunnskapen? Er det nok å støtte seg på hverdagskunnskapen man har tilegnet seg gjennom et levd liv, eller er det behov for teoretisk fagkunnskap gjennom formell utdanning? Både tilsvarende forskning som er gjort i andre land, og mine informanter påpeker at de ikke har formell utdanning om økonomi. De har hverken tatt etterutdanning eller fått kompetanse gjennom lærerutdanninga. Mine funn indikerer at informantene er enige om viktigheten av temaet. Det virker imidlertid som at det er manglende kunnskap om innholdet i LK20. Selv om lærerne har formeninger om hva opplæringen skal inneholde, virker det som om at det er læremidlene, og ikke læreplanen som er utgangspunktet. Et annet funn som har fanget oppmerksomheten, er forholdet mellom teoretisk fagkunnskap og praktisk kunnskap. Siden lærerne ikke har formell utdanning om økonomi, var lærerne uenig i hvorvidt de føler behovet for teoretiske fagkunnskaper.

In this master's thesis, it will be investigated how social studies teachers at secondary school interpret the curriculum's objectives on personal finance, and how the teachers assess their own professional and didactic competence. I have collected empirical material through qualitative interviews. The data base is based on statements by four social studies teachers at a secondary school. My purpose is to bring insight into a field that has been little researched from the outset in a Norwegian school and education context. I have designed a problem which is about social studies teachers' interpretation of LK20's objective on personal finance. Personal finance is a new competence goal at the secondary level but has been present in previous curricula at the lower grades. Several claim that education in personal finance has been limited in Norwegian primary schools. Although it has been present among other curricula for example LK06, research suggests that the extent to which the education has occurred varies. With LK20, the topic has been given more space in the subjects of mathematics and social studies, as well as the interdisciplinary topic of public health and coping with life. Personal finance is to be found in competence targets after the 10th grade in the social studies curriculum, and thus it is central that teachers have the necessary subject knowledge. But what does this knowledge entail? Is it enough to rely on the everyday knowledge you have acquired through a lived life, or is there a need for theoretical subject knowledge through formal education? Both similar research that has been done in other countries, and my informants point out that they have no formal education in economic-related topics. They have neither taken further education nor gained competence through teacher education.

My findings indicate that the informants agree on the importance of the topic. However, it seems that there is a lack of knowledge about the content of LK20. Although the teachers have ideas about what the education should contain, it seems that it is the teaching materials, and not the curriculum, that is the starting point. Another finding that has attracted attention is the relationship between theoretical subject knowledge and practical knowledge. Since the teachers do not have formal education about economic- related topics, the teachers disagreed on whether they felt the need for theoretical subject knowledge.