KUNSTEN Å SE -teaterets scenespråk som brobygger mellom døve og hørende

Abstract

Bachelor oppgaven “Kunsten å se - teaterets scenespråk som brobygger mellom døve og hørende” utforsker på hvilken måte teater kan bidra til å bygge broer mellom døve og hørende kulturer der språkbarrieren ikke er et hinder for felles forståelse og opplevelse og hvilken funksjon teateret får i denne sammenhengen? Oppgaven anvender forestillingsanalyse som metode med utgangspunkt i teatersemiotikk. Analysen redegjør for hvilke tegnsystemer som er gjeldene i scenespråket til forestillingen Kunsten å se. Forestillingen er en samproduksjon mellom Det stille teateret, konsept og ide er av Silje Sandodden Kise og Thea Skallevold i samarbeid med HLF (-hørselshemmedes Landsforbund). Ved å analysere Kunsten å se kommer det frem hvordan ulike visuelle, likestilte og simultane dramaturgier og fysisk teater strategier preger scenespråket i denne forestillingen. Oppgaven analyserer, diskuterer og konkluderer hvordan visuell utforming av scenespråk gjør teater til en møteplass for brobygging mellom døve og hørende kulturer.

The bachelor's thesis "The art of seeing- theatre's stage language as a bridge builder between deaf and hearing" explores in what way theatre can help build bridges between deaf and hearing cultures where the language barrier is not an obstacle to common understanding and experience, and what function theatre has in this context? The thesis uses performance analysis as a method based on theatre semiotics. The analysis describes which sign systems apply in the stage language of the performance The Art of Seeing. The performance is a co-production between The Silent Theatre, concept and idea by Silje Sandodden Kise and Thea Skallevold in collaboration with HLF (National Association of the Hearing Impaired). By analysing The Art of Seeing, it emerges how different visual, equal and simultaneous dramaturgies and physical theatre strategies characterize the stage language in this performance. The thesis analyses, discusses and concludes how visual design of stage language makes theatre a meeting place for bridging the gap between deaf and hearing cultures.