Bruken av tolk som inkluderingsverktøy knyttet til døve i samfunnet

Abstract

I denne bacheloroppgaven blir ulike dilemmaer og konsekvenser knyttet til bruken av tolk fremhevet. For å forstå disse dilemmaene og konsekvensene blir en kort historiegjennomgang først presentert. Deretter presenteres eksempler hvor tolk enten er til stede eller ikke, og hvordan dette påvirker ulike situasjoner. Eksemplene er hentet fra døve og hørselshemmedes egne opplevelser som er blitt publisert i ulike artikler og bøker. Et viktig tema i denne oppgaven er bruk av språklige ressurser som hver enkelt har tilgjengelig og villigheten til å bruke disse i ulike kommunikasjons situasjoner. Åpenheten for bruk av disse ressursene knyttes i denne oppgaven til en konsekvens av et «overforbruk» av tolk. Og hvordan tolkens rolle for majoritetssamfunnet henger sammen med tanken om tilgang og inkludering av døve og hørselshemmede i samfunnet. Oppgavens mål er å skape bevissthet rundt spørsmålet «tolk som inkluderingsverktøy, er det godt nok?».

In this bachelor's thesis, various dilemmas and consequences related to the use of interpreters are highlighted. To understand these dilemmas and consequences, a brief history review is first presented. Examples are then presented where an interpreter is either present or not, and how this affects different situations. The examples are taken from the deaf and hard of hearing's own experiences that have been published in various articles and books. An important theme in this assignment is the use of linguistic resources that each individual has available and the willingness to use these in various communication situations. The openness to the use of these resources is linked in this thesis to a consequence of the "overuse" of interpreters and how the interpreter's role for the majority of society is linked to the idea of access and inclusion of the deaf and hard of hearing in society. The task aims to create awareness around the question "Interpreter as an inclusion tool: is it good enough?".