| dc.description.abstract | I de siste 20 årene har det vært en betraktelig økning i forskning rundt utviklingen fra konkret til abstrakt matematikk. Forskningen som er gjort på lærere viser at det er uenigheter rundt bruken av konkreter i begynneropplæringen. Enkelte lærere er kritisk til det økende fokuset på konkretiseringsmateriell i undervisningen, mens andre lærere er utelukkende positive. I læreplanen LK20 er det flere av læringsmålene som omhandler representasjoner. Elevene skal blant annet «Utforske tall, mengder og telling i lek, natur, bildekunst, musikk og barnelitteratur, representere tallene på ulike måter og oversette mellom de ulike representasjonene» Representasjoner er måter å uttrykke matematiske begrep, sammenhenger og problemer på. Disse representasjonene kan være konkrete, kontekstuelle, visuelle, verbale eller symbolske (Utdanningdirektoratet, 2020). Selv om lærere er uenig i behovet for konkreter i skolen, så er de alle nødt til å forholde seg til læreplanen, fordi læreplanen sier noe om hva elevene skal kunne etter gitte års trinn.
Med utgangspunkt i dette ønsket jeg å finne ut hvilke erfaringer og opplevelser ulike lærere i begynneropplæringen har rundt bruken av konkretiseringsmateriell. Gjennom forskningsspørsmålene;
1) Hva anser lærere i begynneropplæringen som konkreter i sin matematikkundervisning?
2) Hvilke vurderinger gjør lærere i begynneropplæringen rundt sin egen bruk av konkretiseringsmateriell?
Denne studien gir innsikt i 7 læreres erfaringer og opplevelser rundt konkreter. Det er en kvalitativ forskningsoppgave som tar utgangspunkt i intervju av lærere i begynneropplæringen. Datainnsamlingen består av 7 intervjuer, to gruppeintervju og 2 individuelle av lærere i begynneropplæringen. Begynneropplæringen er i denne oppgaven satt til 1 og 2 trinn. Kunnskapen i denne studien er konstruert ut ifra møter mellom meg som forsker og informant, og jeg ønsker med denne oppgaven å dele denne kunnskapen.
Gjennom denne studien har jeg fått et innblikk i ulike læreres erfaringer rundt konkretiseringsmateriell. Funnene fra denne forskningen viser at lærere i stor grad har ulike erfaringer som påvirker deres bruk av konkretiseringsmateriell. Erfaringene stammer både fra tidligere undervisning og egen skolegang. Erfaringene er både positive og negative. Et av de sentrale funnene i studien viser at lærere erfarer at de har for lite kompetanse rundt konkretiseringsmateriell, og at de ønsker mere kompetanse for å kunne stå stødigere i undervisningssituasjoner. | |
| dc.description.abstract | In the last 20 years there has been a significant increase in research about the evolution from concrete to abstract mathematics. Research on teachers shows that there are disagreements surrounding the use of concretes in early stages of school. Some teachers are critical towards the increased focus on concretes in teaching, while some teachers are positive. In the teaching plans for mathematics in the Norwegian elementary school, LK20, several of the learning aims are directed towards the use of concretes. The students should “explore numbers, amounts, and counting through games, nature, art, music, and childrens literature, represent numbers in varied ways, and translate them into different representations”. Representations are ways of expressing mathematical terms, relations, and problems. These representations can be concrete, contextual, visual, verbal or symbolic (Utdanningsdirektoratet, 2020). Even though teachers disagree on the need of concretes in school, they are obligated to follow the learning plan for the subject, as the learning plan describes what the students should learn throughout the school years.
With this in mind, I wish to find out which experiences different teachers in early stages of school retain around the use of concrete aids in math teaching, through these research questions:
1) What do teachers in the early stages of primary school see as concretes in their mathematical education?
2) Which assessments do teachers in the early stages of school do around their own use of concrete materials?
This study gives an insight into 7 teachers' experiences around the use of concretes in math education. It is a qualitative research assignment, which is based on interviews of teachers from earlier grades in primary school. The collection of data is based on 7 interviews, consisting of 2 group interviews, and 2 individual interviews of teachers. In this assignment, the earlier stages of primary school are set to 1st and 2nd grade. The knowledge in this study is constructed from meetings between me as a researcher and informants, and I want to share my earned knowledge through this assignment.
Through working with this study, I have earned an insight into where teachers stand when it comes to using concrete material in math. The findings from this research show that teachers, to a great extent, have different experiences that influence their use of concrete material. Their experiences stand with them from earlier teaching, and their own school experiences as young. The experiences are, ultimately, both positive and negative. One of the central findings of the study shows that teachers experience that they have nonsufficient knowledge about the use of concrete materials, and that they wish for more competence, to stand strong in upcoming teaching situations. | |
