NATURGLEDE Hva, Hvordan, Hvorfor - En kartlegging av begrepets innhold, bruk og nytte i skolen

Abstract

Dette forskningsprosjektet tar et nærmere blikk på «naturglede» i skolen. Begrepet har tilsynelatende blitt lite forsket på, og har heller ingen klar definisjon som beskriver hva begrepet er, hvordan begrepet skal brukes, og hvorfor. Læreplanen (LK20) legger opp til at skolen skal bidra til at elevene utvikler naturglede, men utenom dette har begrepet lite eller ingen forklaring knyttet til innhold, nytte eller bruk. I dette prosjektet har jeg derfor intervjuet tre naturfagslærere på ungdomstrinnet om deres tolkning av begrepet. De tre lærerintervjuene ble kodet i tre analyser, som ga et bredt spekter av innhold, nytte, muligheter og utfordringer. Først ble lærernes egen opplevelse av naturglede analysert i en tematisk analyse, hvor lærerne beskriver ulike faktorer, og ulik nytte av begrepet. Denne første tematiske analysen ble gjort for å finne ut hvorvidt og hvordan dette påvirket lærernes tolkning av begrepet i skolen. Studien fant at alle naturfagslærerne opplever naturglede, og knytter særlig tidsbruk i naturen som en sentral faktor. Å finne roen, bruke naturen som avkobling, og påfyll av energi er lærernes største nytte av naturglede. Studiens største analyse var en tematisk analyse av lærernes tolkning av begrepet inn i skolen. Her beskrev fem temaer ulikt innhold i, måter å skape, nytte av, utfordringer med og løsninger til begrepet naturglede. Store likheter, men også store forskjeller i hvordan lærerne tolker begrepet, ble tydelig. Gjennom at naturen gjør noe med oss, knytter kunnskap til handling, og forsterker våre bånd til naturen og til oss selv, beskrev lærerne mange ulike dimensjoner hvor naturglede er nyttig. Lærerne mente blant annet at naturglede skapes gjennom flere turer, lengre turer og gjennom kobling til fagstoff. Opplevelser og mestring, samt å føle de ulike kroppslige og mentale effektene av naturen, skaper elever som er glade i naturen, og tar vare på naturen. For å analysere koblinger mellom lærernes personlige forhold til naturglede og deres tolkninger inn i skolen, ble en tredje analyse utført. Denne viste at lærerne i stor grad overfører egen naturglede til hvordan naturglede kan skapes hos elever og hvilken nytte de ser. Sammen besvarer disse analysene, sett opp mot teori og tidligere forskning, problemstillingen: Hvordan tolker naturfagslærere naturglede i skolen?

This study takes a closer look at "naturglede" (joy of nature) in Norwegian schools with the perspective of three science teachers. The concept appears to have received little research attention and lacks a clear definition that describes its meaning, usage, and purpose. While the curriculum (LK20) emphasizes the development of “naturglede” among students, there is limited or no explanation regarding its content, benefits, or application. In this study, three science teachers at the lower secondary level were interviewed to understand their interpretations of the concept. The three teacher interviews were subjected to three analyses, yielding a broad range of perspectives on content, benefits, opportunities, and challenges associated with naturglede. Firstly, the teachers' own personal experiences of naturglede were analyzed using thematic analysis, in which they described various factors and benefits associated with the concept. This initial thematic analysis aimed to explore how these experiences influenced the teachers' interpretation of naturglede in the school context. The study found that all science teachers experienced naturglede and identified spending time in nature as a central factor. Finding tranquility, using nature as a means of relaxation, and deriving energy were identified as the primary benefits of naturglede for the teachers. The main analysis of the study involved a thematic analysis of the teachers' interpretation of naturglede in the school context. Five themes emerged, highlighting different aspects of content, ways to cultivate naturglede, benefits, challenges, and potential solutions related to naturglede. The analysis revealed both similarities and differences in how the teachers interpreted the concept. They described various dimensions where naturglede is useful, such as nature's impact on individuals, connecting knowledge to action, and strengthening bonds with nature and oneself. The teachers believed that naturglede could be fostered through multiple and longer nature trips, as well as by linking it to subject matter. They suggested that experiences, accomplishments, and the physical and mental effects of nature could cultivate students who appreciate and care for nature. To examine the connections between the teachers' personal experiences of naturglede and their interpretations in the school context, a third analysis was conducted. This analysis demonstrated that the teachers largely transferred their own experiences of naturglede to how they believed it could be created in students and the benefits they saw in doing so. These three analyses, matched with theory and previous research, answers the research question: How does science teachers interpret naturglede in a school context?