Vurdering uten karakter i matematikk En kvalitativ studie om utfordringer som matematikklærere møter ved implementering av karakterfri vurdering på videregående skoler i Norge

Abstract

Sammendrag I min masteroppgave har jeg undersøke hvilke utfordringer matematikklærere på videregående skoler i Norge møter når karakterfri vurderingspraksis implementeres, og hvilke vurderingsformer som da blir benyttet. Fenomenet vurdering uten karakter blir gjennom kvalitativ forskning undersøkt ved hjelp av semistrukturerte intervju med 13 matematikklærere fordelt på fire videregående skoler. Komplekse diskusjoner mellom intervjuobjektene gir et innblikk i hvilke utfordringer de møter, og ved hjelp av Whitmell (2020) sitt analytiske rammeverk har jeg kategorisert utfordringene i begrepsmessige-, pedagogiske-, kulturelle- og politiske utfordringer. Ulike vurderingsformer som blir benyttet til fordel for karakterer kommer spesielt til syne i kategorien pedagogiske utfordringer. Analysen er gjennomført ved hjelp av stegvis-deduktiv-induktiv metode (Tjora, 2021) og danner grunnlaget for underkategoriene som blir innlemmet i rammeverket. Funn fra forskningen tyder på at den begrepsmessige forståelsen som er etablert hos matematikklærerne danner grunnlaget for hvilke pedagogiske valg som blir tatt i klasserommet, både når det gjelder undervisning og vurdering. Karakterer blir i stor grad byttet ut med en kombinasjon av ulike formative vurderingsformer, der hensikten er å føre eleven videre i læringsprosessen. Den summative eksamensformen som praktiseres i Norge i dag blir av intervjuobjektene beskrevet som en begrensende faktor ved implementeringen av karakterfri vurdering, og intervjuobjektene justerer derfor sine pedagogiske valg til en viss grad ut fra eksamenssystemet. Funn viser også store utfordringer med å etablere effektive verktøy for å kunne praktisere en felles vurderingspraksis som er valid og rettferdig, og som en følge av det opplever matematikklærerne stor autonomi. Det er ønskelig med en tydelig ledelse som setter klare rammer for vurderingsarbeidet, og som gir fagkollegaer tid til å etablere et felles språk, effektive verktøy og varierte vurderingsformer. Ut fra implikasjoner i studien anbefales videre forskning på hvilke fordeler et praksisfellesskap med erfaringsdeling og diskusjoner vil kunne gi, og om det vil lette en eventuell implementering av vurdering uten karakter.

Abstract In my master’s thesis, I investigated what challenges mathematics teachers in upper secondary schools in Norway face when «gradeless» assessment practices are implemented, and what forms of assessment are used instead. The phenomenon of assessment without a grade is investigated through qualitative research using semi-structures interviews with 13 mathematics teachers distributed across four upper secondary schools. Complex discussions between the interviewees provide an insight into the challenges they face, and with the help of Whitmell’s (2020) analytical framework I have categorized the challenges into conceptual, pedagogical, cultural and political challenges. Different forms of assessment that are used in favor of grades are particularly visible in the category of pedagogical challenges. The analysis was carried out using a stepwise-deductive-inductive method (Tjora, 2021) and forms the basis for the subcategories that are incorporated into the framework. Findings from the research indicate that the conceptual understanding established by the mathematics teachers forms the basis which pedagogical choices are made in the classroom, both in terms of teaching and assessment. Grades are largely replaced by a combination of different forms of formative assessment, where the purpose is to take the student further in the learning process. The summative form of examination that is practiced in Norway today is described by the interviewees as a limiting factor in the implementation of gradeless assessment, and the interviewees therefore adjust their pedagogical choices to a certain extent based on the examination system. Findings also show major challenges in establishing effective tools that enables them to use a common assessment practice that is valid and fair, and as a result the mathematics teachers experience a great deal of autonomy. It is desirable to have a clear management that sets a clear framework for the assessment work, and that gives professional colleagues time to establish a common language, effective tools and varied forms of assessment. Based on the implications of the study, further research is recommended into which benefits a community of practice with experience sharing and discussions could provide, and whether it would facilitate a possible implementation of assessment without a grade.