Kunsten å stille gode spørsmål i den litterære helklassesamtalen

Abstract

Sammendrag: Prosjektet i denne masteroppgaven er å utforske hvordan læreren kan stille spørsmål i en litterær samtale der formålet er å åpne opp en litterær tekst. Med utgangspunkt i novellen «Kunsten å myrde» av Cora Sandel (1935) har jeg undersøkt lærerens rolle i en undersøkende litterær samtale. Dette kan knyttes opp mot den nye læreplanen, der utforsking har fått et økt fokus i møte med tekster. For å begrense omfanget har disse problemstillingene blitt konkretisert for oppgaven: - Hvordan stiller litteraturlæreren spørsmål til elevene for å åpne opp teksten? - Hvordan responderer litteraturlæreren på elevenes bidrag for å åpne opp teksten?

En litterær samtale om novellen ble gjennomført på en gjeng 9.klassinger som har en dyktig litteraturlærer i norsk. Samtalen ble transkribert og analysert sammen med intervju av enkelte elever. De viktigste funnene som er gjort i dette arbeidet, viser at læreren kan spille en sentral rolle i å hjelpe elevene til å få øye på viktige steder i teksten for å kunne gjøre tolkninger av teksten som kan ansees som adekvate. Læreren demonstrerer implisitt hvordan en estetisk lesemåte innebærer (Rosenblatt, 1994). Funn viser også at det kan være vanskelig for læreren å avvise eller rettlede elever som bidrar med tolkninger som ikke er i tråd med innholdet i novellen.

For å belyse problemstillingen har jeg blant annet brukt teori hentet fra Judith Langer (2011) som diskuterer ulike leserposisjoner og Sheridan Blau (2003) som er opptatt av litterær kompetanse. Umberto Eco (1994) sine teorier om tekst og leser, brukes som utgangspunkt for å forstå tolkningsprosessen i den litterære samtalen. Begreper for å beskrive den litterære samtalen har hovedsaklig blitt hentet fra Anne Kari Skardhamar (2011), Olga Dysthe (1995) og Synnøve Matre (2011).

Oppgaven er også i tråd med tidligere undersøkelser som viser at læreren instruerer lite eksplisitt om hvordan tolkningsarbeidet skrider frem (Blikstad-Balas et al., 2020; Tengberg et al., 2022). Dette kan man se på som både en årsak og løsning på utfordringen med å rettlede og avvise elevers feiltolkninger på en god måte. En annen utfordring som kom til syne ved undersøkelsen av en litterær helklassesamtalen, er tempo i lesingen. Mange stopp underveis med spørsmål til teksten, gjør at elevene må hoppe inn og ut av teksten. Dette gjør at det er vanskelig å få med seg hele historien og holde konsentrasjonen oppe. Dermed mister elevene tråden og arbeidet med å åpne opp teksten blir vanskelig.

Abstract: The aim of this master's thesis is to explore how the teacher can ask questions in the literary talk with the aim of opening up a literary text. By reading the novel "Kunsten å myrde" written by Cora Sandel (1935), I have examined the teacher's role in an investigative literary talk. This can be linked to the new curriculum in Norway, where exploration has received an increased focus. In order to limit the scope, these issues have been specified for the assignment: - How does the literature teacher ask pupils questions to open up a text? - How does the literature teacher respond to the pupils' contributions to open up a text?

A literary talk about the novel was conducted with a group of 9th graders who have a skilled literature teacher. The conversation was transcribed and analyzed together with interviews with individual students. The most important findings made in this work show that the teacher can play a central role in helping students to spot parts of the text in order to make interpretations of the text that can be considered adequate. The teacher implicitly demonstrates what an aesthetic way of reading entails. Findings show that it can be difficult for the teacher to reject or guide pupils who contribute interpretations that are not in line with the content of the novel.

The theoretical perspectives are based on Judith Langer (2011) who discusses different reader positions and Sheridan Blau (2003) who is concerned with literary competence. Umberto Eco's (1994) theories about text and reader are used as a starting point for understanding the interpretation process in the literary conversation. Terms to describe the literary talk have mainly been taken from Anne Kari Skardhamar (2011), Olga Dysthe (1995) and Synnøve Matre (2011).

The findings is also in line with previous research which shows that the teacher gives little explicit instruction about how the interpretation work progresses (Tengberg et al., 2022). This can be seen as both a cause and a solution to the challenge of correcting and rejecting students' misinterpretations. Another challenge that came to light during the examination of a literary whole-class discussion is the pace of the reading. Many stops along the way with questions about the text mean that students have to jump in and out of the text. This makes it difficult to understand the whole story and maintain concentration. As a result, the students lose the thread and opening up the text becomes difficult.