Eleven som lærer - utvikling av elevaktive undervisningsopplegg i hestefag
Master thesis
Date
2023Metadata
Show full item recordCollections
- Institutt for lærerutdanning [3757]
Abstract
Undervisning i yrkesfag må være yrkesrelevant. En av hovedutfordringene for yrkesfagene i dagens skole er å skape sammenheng mellom utdanningsinnholdet og elevenes behov for å utvikle kunnskap i yrket de vil utdanne seg til. Elevene må se relevansen i det de skal lære for å beholde motivasjon i opplæringen. Ved å skape yrkesnære opplæringssituasjoner kan elevene lettere se relevans samtidig som de kan fordype seg i emner som de får behov for i yrkeslivet. Lærerens bruk av didaktiske metoder innen heste- og dyrefag er et lite utforsket område. Denne studien undersøker derfor hvordan yrkesdidaktiske modeller kan anvendes i dyre- og hestefag for å både heve kvaliteten på undervisningen og sikre at elevene får yrkesrelevant opplæring.
Rideundervisning, som er et yrkesrelevant emne innen hestefag, har vært preget av militær orden og disiplin. Dette står i sterk kontrast til skolens fokus på individet og elevaktiv undervisning. Hovedmålet med studien har vært å designe et elevaktivt, yrkesrelevant undervisningsopplegg som utfordrer den militære disiplin-tankegangen i rideundervisning og som er mer i tråd med det sosiokulturelle læringssynet som står sterkt i norsk skole. I denne studien valgte jeg derfor å utvikle et elevaktivt undervisningsdesign innen rideundervisning der elevene skulle lage og gjennomføre rideundervisning for ulike grupper. Elevene arrangerte tre kurskvelder der de underviste grupper av barn og voksne med ulike deltagerforutsetninger. I etterkant av kurskveldene ble det gjennomført et fokusgruppeintervju for å få tak i elevenes opplevelser av opplegget. Utgangspunktet for undervisningsdesignet er den didaktiske relasjonsmodellen. I studien undersøker jeg hvordan modellen kan benyttes i et elevaktivt undervisningsopplegg og utforsker hva elevene har lært gjennom sine erfaringer med å være delaktige i planlegging, gjennomføring og vurdering av et slikt opplegg. For å undersøke dette har jeg valgt problemformuleringen Hvordan kan yrkesfaglærere benytte elevmedvirkning som verktøy i arbeid med å designe elevaktive undervisningsopplegg i heste- og dyrefag?
Studien er inspirert av Deweys ide om at læring skjer gjennom aktivitet, handling og erfaring. Den er også teoretisk forankret i Lave og Wengers tanker om praksisfellesskaper. Studien støtter seg på teori om dybdelæring, elevaktive undervisningsformer og yrkesrelevant undervisning tillegg til teori om sosiokulturell læring. Studien er en casestudie inspirert av aksjons- og designforskning. Tilnærming til forskning og kunnskapskonstruksjon i studien er basert på sosialkonstruksjonisme, og dataene er samlet inn gjennom fokusgruppeintervju, observasjon og skriftlige evalueringer fra elevene på vg1 hestefag. Jeg har valgt å kategorisere funnene inn under elementene fra den didaktiske relasjonsmodellen.
Funnene i studien min tyder på at den didaktiske relasjonsmodellen kan hjelpe elevene med å utvikle strukturerte og didaktiske undervisningsopplegg. Ved å være delaktige i planlegging, gjennomføring og vurdering av et undervisningsopplegg kan elevene utvikle en dypere forståelse for emnet, og øke sin motivasjon og engasjement i opplæringen. Deltakelse i elevaktive undervisningsopplegg i kontekstnær sammenheng gjør at elevene fordyper seg i emner som er yrkesrelevante, og som motiverer for læring. Elevenes medvirkning i undervisningsopplegg gir læreren verdifull innsikt i elevenes behov i læreprosessen. Samarbeidet mellom lærer og elever kan gi undervisningsopplegg som både er motiverende og yrkesrelevante, og som gir elevene eierskap til læreprosessen. Teaching in vocational subjects must be occupationally relevant. One of the main challenges for vocational subjects in today's schools is to create coherence between the educational content and students' needs to develop knowledge in the profession they want to pursue. Students must see the relevance in what they are learning in order to maintain motivation in their education. By creating vocational training situations that are closely related to the profession, students can more easily perceive the relevance while also delving into topics that they will need in their future careers. Didactic methods in the field of equine and animal sciences are relatively unexplored, and the opportunity to link vocational didactics with equine studies can contribute to improving the quality of both teaching and future professional performance.
Riding instruction, which is a vocational-relevant topic within equine studies, has traditionally been characterized by military order and discipline. This contrasts sharply with the school's focus on the individual and student-active teaching methods. The main objective of this study has been to design a student-active, occupationally relevant teaching program that challenges the military discipline mindset in riding instruction and aligns more with the socio-cultural learning perspective. In this study I chose to develop a student-active teaching design in riding instruction where students would create and conduct riding lessons. The students organized three course sessions where they taught groups of children and adults with varying levels of prior knowledge. After the course sessions, a focus group interview was conducted to gather the students' experiences with the program. The foundation of the teaching design is the didactic relational model. The study explores how this model can be applied in a student-active teaching program and investigates what the students have learned through their involvement in the planning, assessment, and implementation of such a program. To investigate this, the research question "How can vocational teachers use student participation as a tool in designing student-active teaching programs in equine and animal sciences?" was formulated.
The study is inspired by Dewey's idea that learning occurs through activity, action, and experience. It is also theoretically grounded in Lave and Wenger's concept of communities of practice. The study draws on theories of deep learning, student-active teaching methods, occupation-relevant instruction and socio-cultural learning theory. The study is a case study inspired by action research and design research. The research and knowledge construction approach in the study is based on social constructionism, and the data was collected through focus group interviews and written evaluations from students in the first year of equine studies.
The findings of my study suggest that the didactic relational model can help students develop structured and didactic teaching programs. By being involved in the planning, assessment, and implementation of a teaching program, students can develop a deeper understanding of the subject and increase their motivation and engagement in their education. Participation in student-active teaching programs within a contextually relevant setting allows students to delve into topics that are occupationally relevant and motivating for learning. Collaboration between teachers and students can lead to teaching programs that are both motivating and occupationally relevant, while also giving students ownership of the learning process.