Spesialpedagogers arbeid med begrepsforståelse for barn med språkvansker

Abstract

Store deler av hverdagen til et barn omhandler lek, utforsking og samhandling. Å utvikle språket er derfor noe av det viktigste et barn lærer. Vi bruker språket for å kommunisere, dele egne meninger og tanker, og for å lære. I dagens skole er det mye kommunikasjon og samarbeid både barn imellom, men også mellom barn og voksne. Barn som har vansker med språket, kan derfor i større grad falle utenfor fellesskapet.

Formålet med denne studien har vært å få en innsikt i hvilke erfaringer tre spesialpedagoger har, knyttet til spesialundervisning for å styrke elever med spesifikke språkvansker sin begrepsforståelse. Jeg har spesielt vært interessert i å finne ut hva spesialpedagogene vektlegger i denne spesialundervisningen, i tillegg til hvilke utfordringer de opplever i dette arbeidet. På bakgrunn av dette har jeg hatt problemstillingen: Hva vektlegger spesialpedagoger i arbeidet med å styrke barneskoleelever med spesifikke språkvansker (DLD) sin begrepsforståelse i spesialundervisning, og hvilke utfordringer opplever de i dette arbeidet? For å kunne svare på problemstillingen, har jeg gjennomført en kvalitativ studie hvor jeg brukte semistrukturert intervju som metode. De tre spesialpedagogene jeg intervjuet, har alle erfaring med spesialundervisning med elever med spesifikke språkvansker.

Etter arbeidet med tolkning av datamaterialet og analysen, kom jeg frem til tre kategorier; «behov for individuell tilpasning», «begrepstrening» og «utfordringer». Sentrale funn fra analysen og drøftingen viser at de tre spesialpedagogene hadde like vektlegginger i spesialundervisningen med begrepstrening. Både en individuell og tilpasset tilrettelegging i undervisning viste seg å være sentralt, både i ordinær undervisning og i spesialundervisning. Alle spesialpedagogene var opptatt av å se hver enkelt elev, og å tilpasse undervisningen ut fra den enkelte elevs forutsetninger og behov. Dette for at elevenes begrepsforståelse skal kunne utvikles, og for at elevene skal oppleve mestring. I tillegg ble det vektlagt å fokusere på ord og begrep som eleven møter på i dagliglivet, for å forhindre at eleven skal kunne falle utenfor det fellesskapet som man er en del av i hverdagen. For å unngå at elevene skal kjenne på kjedsomhet og miste motivasjonen, fokuserte spesialpedagogene på å alltid ha visuell støtte til undervisningen og variert undervisning. Imidlertid ble det vektlagt en type undervisningsform kalt «tjuvtrening», da denne undervisningsformen syntes spesialpedagogene fungerte bra. Da fikk elevene med språkvansker forberedt seg til timene senere i uka, og man skapte en struktur og forutsigbarhet for disse elevene. Spesialpedagogene fortalte også at det er mye begrepsforståelse i sosial samhandling, og derfor valgte de og også fokusere på å trene opp elevenes sosiale ferdigheter. Dette ble gjort gjennom både rollespill, case-arbeid og å la elevene selv teste ut og erfare ulike situasjoner. For å lettere kunne skape motivasjon og forståelse under arbeidet med å styrke begrepsforståelsen, la alle spesialpedagogene vekt på å spille på elevenes interesser og sterke sider. Alle spesialpedagogene hadde felles utfordringer som de trakk frem knyttet til arbeidet med elever med språkvansker, og spesialundervisning av disse elevene. Disse utfordringene omhandlet strukturering av tiden, spørsmålet om vektlegging av begrep, og manglende kunnskap rundt språkvansker-tematikken. Selv om alle spesialpedagogene trakk frem disse aspektene som utfordrende, synes de det var spennende å jobbe med språkvansker. De trakk også frem at ved å ha god kommunikasjon og relasjon med kolleger, og å skape seg flere erfaringer følte de seg bedre rustet og utfordringene ble lettere.

Large parts of a child’s everyday life involve play, exploration and interaction. Developing the language is therefore one of the most important things that a child can learn. We use the language to communicate, share our own opinions and thoughts and to learn. In school there is communication and collaboration both between children, but also between children and adults. Children who have difficulties with language can therefore fall outside the community to a greater extent.

The purpose of this study has been to get insight into the experiences that three special educators have in relation to special education. Especially to look at how they strengthen students with specific language difficulties in their understanding of concepts. I have been interested in what the special educators emphasize in their special education, as well as challenges they experience in their work. Based on this, my problem was: What do special educators emphasize in their work to strengthen primary school pupils with specific language difficulties (DLD) their understanding of concepts in special education, and what challenges do they experience in this work?

In order to answer the problem, i have conducted a qualitative study where I used semi-structured interviews as a method. The three special education teachers I interviewed all have experience in special education with pupils with specific language difficulties.

After the work with the interpretation of the data material and the analysis, I came up with three categories; «need for individual adaptation», «conceptual training» and «challenges». Key findings from the analysis and discussion show that the three special educators had similar emphases in special education with concept training. Both an individual and adapted arrangement in teaching proved to be central, both in ordinary teaching and in special education. All the special education teachers were concerned with seeing each individual student, and adapting the teaching based on the individual student’s prerequisites and needs. The student’s understanding of concepts can be developed, and the students can experience mastery based on this. In addition, emphasis was on focusing on words and concepts that the student comes across in daily life, in order to prevent the student to fall outside the everyday life community. To prevent the pupils from losing motivation, the special educators focused on visual support for the teaching in addition to varying the teaching. However, emphasis was placed on a type of teaching called «thieves’ training», as the special educators thouht that this teaching method worked well. Then the pupils with language difficulties could prepare for the lessons later in the week, and a structure and predictability was created for these pupils. The special educators also said that there is a lot of conceptual understanding in social interaction. Therefore they chose to focus on training the pupils’ social skills. This was done through both role-playing, case work and letting the students test out and experience different situations themselves. In order to more easily create motivation and understanding during the work to strengthen conceptual understanding, all the special educators emphasized building on the pupils’ interests and strengths.

All the special educators had common challenges which they highlighted in relation to working with language difficulties in special education. These challenges dealt with the structuring of time, the issue of emphasis on concepts, and lack of knowledge around the topic of language difficulties. Although all the special educators highlighted these aspects as challenging, they found it exciting to work with language difficulties. They pointed out that by having good communication and relationships with colleagues, and by getting more experience, they felt better equipped and the challenges became easier.