| dc.description.abstract | Formålet med dette forskningsprosjektet har vært å undersøke hvordan ansatte i pedagogisk-psykologisk-tjeneste (PPT) arbeider for å hjelpe elever som strever med skolefravær. Oppgavens overordnede problemstilling er som følger: «Hvordan arbeider PPT i fire norske kommuner for å hjelpe elever med ufrivillig skolefravær på grunnskolenivå med å mestre skolehverdagen?».
Studien er basert på en kvalitativ metodisk tilnærming, hvor jeg har benyttet intervju som datainnsamlingsmetode. De fire intervjupersonene er alle ansatt i PPT, men i ulike kommuner. De har ulik bakgrunn, erfaring og fartstid i tjenesten. I arbeidet med analyse kom jeg fram til tre hovedkategorier: forståelse av skolevegring som begrep, tiltak mot skolevegring og samarbeid om skolevegring. De tre hovedkategoriene har også blitt delt inn i tilhørende underkategorier: årsaker til skolevegring, utarbeiding av tiltak – kartlegging, iverksetting av tiltak, PPT´s rolle og tverrfaglig samarbeid.
Studiens hovedfunn viser at samtlige intervjupersoner mener at skolevegringsbegrepet er negativt ladet og plasserer «skyld» hos eleven. Av den grunn foretrekker intervjupersonene andre begrep, som for eksempel ufrivillig skolefravær. Likevel knytter de fire intervjupersonene begrepet skolevegring opp mot fravær i skolen. Videre kommer det frem at årsakene til skolefravær kan være mange og sammensatte. Det kan ta tid før en klarer å fange opp årsakene, og årsakene er ofte tredelt. Årsakene kan være knyttet til eleven selv, familien og skolen. I tillegg kommer det frem at årsakene også kan skyldes faktorer i fritiden.
Funnene fra datainnsamlingen viser at det er nødvendig å avdekke årsakene til fraværet før en finner ut hvilke tiltak som kan iverksettes. Grundig kartlegging er derfor av betydning, siden tiltakene blir basert på årsakene til skolefraværet. Det blir belyst tiltak både på system- og individnivå. PPT´s arbeid med veiledning, støtte og kompetanseheving innad i skolene kan ses på som et forebyggende tiltak. Videre kan arbeid med fraværsregistrering, gode relasjoner og et godt klassemiljø anses som forebyggende tiltak. Intervjupersonenes utsagn viser at det vil være nødvendig også med tiltak tilpasset enkelteleven, altså individrettet arbeid. Et hovedfunn er å lytte til eleven i forhold til ønsker om tiltak. Elevstemmen trekkes frem som viktig også når det gjelder å øke intensiteten i tiltakene, eller legge til flere tiltak. Det er viktig at eleven henger med. Samarbeid skole-hjem og foreldreinvolvering er viktig, og det blir fremhevet at de beste tiltakene oppstår gjennom et godt tverrfaglig samarbeid mellom laget rundt eleven. | |
| dc.description.abstract | The purpose of this research project has been to investigate how employees in the educational-psychological service (PPT) work to help students who struggle with school absence. The overarching research question is as follows: “How does PPT work in four Norwegian municipalities to help pupils with involuntary school absences at the primary school level to master their school life?”.
The study is based on a qualitative methodological approach, where I have used interviews as a data collection method. The four interviewees are all employed in PPT but in different municipalities. They have different backgrounds, experiences, and length of service. In the work with analysis, I came up with three main categories: understanding of school refusal as a concept, measures against school refusal, and cooperation on school refusal. The three main categories have also been divided into associated subcategories: causes of school refusal, development of measures - mapping, implementation of measures, PPT's role, and interdisciplinary collaboration.
The main findings of the study show that all interviewees believe that the term "school refusal" is negatively charged and places "blame" on the student. For this reason, the interviewees prefer other terms, such as involuntary absenteeism. However, the four interviewees associate the term school refusal with absenteeism in school. Furthermore, it emerges that the causes of absenteeism can be many and complex. It may take time to identify the causes, and the causes are often threefold. The causes may be related to the student themselves, their family, and the school. In addition, it is revealed that the causes may stem from factors in their free time.
The findings from the data collection show that it is necessary to uncover the reasons for the absence before determining which measures can be implemented. Thorough mapping is therefore important, as the measures are based on the causes of absenteeism. Measures are highlighted on both a systemic and individual level. PPT's work with guidance, support, and skills development within schools can be seen as a preventive measure. Furthermore, work with absence registration, good relationships, and a good classroom environment can be considered preventive measures. The interviewees' statements show that it will also be necessary to have measures tailored to the individual student. A key finding is to listen to the student in terms of their desired measures. The student's voice is also highlighted as important when it comes to increasing measures or adding even more. It is important that the student keeps up. Collaboration between school-home and parental involvement is important. It is emphasized that the best measures arise through good interdisciplinary cooperation between the team around the student. | |
