| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven har som formål å undersøke fem lærere sine erfaringer og forståelse av inkludering for elever med synsnedsettelser i skolen. Tidligere forskning på emnet viser at elever med synsnedsettelser ofte må tilpasse seg skolesystemet, og ikke omvendt. Av den grunn fant jeg det som relevant å undersøke hvordan lærere vurderer og legger til rette for inkludering av denne elevgruppen. Problemstillingen som denne studien baserer seg på er; «Hvordan fem lærere vurderer barn med synsnedsettelser sine synsmessige utfordringer i skolen, og hvordan de legger til rette for inkludering i ordinær undervisning». For å svare på problemstillingen baserer denne studien seg på kvalitativ intervjustudie. Jeg har utført dybdeintervju med fem lærere, hvorav to er fra ungdomsskolen og tre er fra barneskolen. Alle intervjupersonene har erfaring fra en eller flere elever med synsnedsettelser i ordinær skole. Som resultat av intervjuene har denne studien kommet frem til tre hovedkategorier, etterfulgt av undertemaer i hver hovedkategori. Hovedkategoriene er: «lærerne sine vurderinger knyttet til elevenes synsmessige utfordringer i skolen», «lærernes synskompetanse» og «organisering og ressurser».
I kategorien «lærerne sine vurderinger knyttet til elevenes synsmessige utfordringer i skolen» forteller flere av lærerne at eleven/ene med synsnedsettelser har et ønske om å ikke skille seg ut fra sine jevnaldrende. Læreren vurderer dette som et behov som kan skape utfordringer for dem i skolehverdagen. Utfordringer som dette kan være at elevene unngår å be om hjelp og støtte i klasserommet. Dette medfører at lærerne ofte må oppsøke eleven/ene for å tilby hjelp og tilrettelegging, ettersom de ikke gir uttrykk for dette selv. Dette støttes videre opp av at elevene som lærerne uttaler seg om ikke ønsker at andre jevnaldrende elever skal få vite om deres synsnedsettelse, tilrettelegging eller hjelpemiddel. I kategorien «lærernes synskompetanse» hadde lærerne utfordringer med å beskrive synsfunksjonen til elevene de har uttalt seg om. I denne undersøkelsen tolkes dette som at lærerne hadde lite teoretisk kunnskap om elevenes synsfunksjon, men det kommer videre frem at lærerne vektlegger det funksjonelle aspektet i større grad. Noen av intervjupersonene forteller også at kurs og veiledning fra spesialiserte tjenester som Statped har vært et positivt bidrag til deres kompetanse innen syn. Veiledning og opplæring fra en tjeneste som Statped viser seg også å være viktig for lærerne i bruk av hjelpemidler som elever med synsnedsettelser anvender.
I siste hovedkategori «organisering og ressurser» uttrykker intervjupersonene forskjellig løsninger knyttet til styrkning i klasserommet og knyttet til elevenes individuelle behov. De løsningene som lærerne snakker om er; tolærersystemet, bruk av assistent, og tilrettelegging av fysiske forhold. Lærernes praksis i forhold til dette har betydning for inkludering av elever med synsnedsettelser. Dette kommer også til uttrykk når lærerne forteller om hvor mange forflytninger eleven/ene med synsnedsettelser må gjennom en vanlig skoledag, samt hvor i klasserommet lærerne velger å plassere dem. Alle funnene i denne undersøkelsen blir drøftet i lys av tidligere forskning og teori som blir gjennomgått i litteraturdelen av oppgaven. Denne undersøkelsen er ikke ute etter korrekte svar, men ute etter erfaringer som vi kan lære noe av. | |
| dc.description.abstract | The purpose of this master`s thesis is to examine five teachers’ experiences and understanding of inclusion for students with visual impairments in school. Previous research on the subject shows that students with visual impairments often must adapt to the school system, and not the other way around. For that reason, I did find it relevant to examine how teachers evaluate and facilitate inclusion for this group of pupils. The thesis question this study is based on is; “How five teachers assess the visual challenges of children with visual impairments in school, and how they facilitate inclusion in the mainstream classroom”. To answer this thesis question, this study is based on a qualitative interview study. I have performed in-depth interviews with five teachers, where two are from secondary school, and three are from primary school. All the interviewees have experience from one or more students with visual impairments from mainstream schools. As a result of these interviews, this study has found three main categories, followed by sub-themes in each main category. The main categories are: “teachers’ assessments related to pupils’ visual challenges in school”, “teachers’ visual competence” and “organization and resources”.
In the category “teachers’ assessments related to pupils’ visual challenges in school” several of the teachers say that the pupil or pupils with visual impairments have a desire to not stand out from their peers. The teachers assess this as a need that can create challenges in their everyday school life. Challenges such as this can be that students avoid asking for help and support in the classroom. This entails that teachers must seek out students, and offer help and facilitation, as they do not express this themselves. This is further supported by the fact that the pupils’ the teachers speak about, do not want their peers to find out about their visual impairments, facilitation, or assistive devices. In the category “teachers’ visual competence”, the teachers had difficulties describing the visual function of the pupils they are talking about. In this study, this is interpreted as the teachers having little theoretical knowledge of the pupil’s visual function, but it also emerges that the teachers emphasize the functional aspect to a greater extent. Some of the interviewees also say that courses and guidance from specialized services such as Statped have made a positive contribution to their expertise in vision. Guidance and training from a service such as Statped also proves to be important for teachers in the use of assistive devices used by pupils with visual impairments.
In the last main category “organization and resources” the interviewees express different solutions related to strengthening the classroom and related to the students’ individual needs. The solutions that the teachers speak about are the two-teacher system, use of an assistant and arrangement of physical conditions. The teachers’ practice in relation to this is important for the inclusion of pupils with visual impairments. This is also expressed when the teachers speak about how many movements the pupil or pupils with visual impairments must go through in a normal school day, as well as where in the classroom the teachers choose to place them. All the findings in this study will be discussed in the light of previous research and theory which is reviewed in the literature part of this thesis. This study is not looking for correct answers, but for experiences from which we can learn something about. | |