Karriereveiledning - Spennet mellom individ og samfunn

Abstract

Formålet med denne masteroppgaven har vært å avdekke ny kunnskap om hvordan karriereveiledere opplever å veilede etter implementeringen av Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning i lys av individuelle- og samfunnsmessige behov.

I 2016 ble det gjort en norsk offentlig utredning for karriereveiledning (NOU 2016:7) kalt «Norge i omstilling – karriereveiledning for individ og samfunn» der det ble foreslått å utvikle et nasjonalt, tverrsektorielt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning. Kunnskapsdepartementet ga i 2016 Kompetanse Norge i oppdrag å utarbeide et rammeverk. Det overordnede målet for rammeverket er å sikre karriereveiledningstjenester av høy kvalitet på tvers av sektorer i Norge. Kvalitetsrammeverket skal være et viktig verktøy for å oppnå høyere grad av kvalitets i karriereveiledningstjenesten. I hvilken grad har denne implementeringen endret deres tilnærming i møte med veisøker sett i lys av individuell autonomi og samfunnets behov. Masteroppgaven skal undersøke karriereveiledernes opplevelse av dette spenningsforholdet med utgangspunkt etter implementeringen av kvalitetsrammeverket.

Det ble brukt kvalitativ metode for å besvare problemstillingen; Hvordan opplever karriereveiledere å veilede etter implementeringen av kvalitetsrammeverket i lys av samfunnets behov og individets autonomi? Med utgangspunkt for en fenomenologisk tilnærming ble det gjennomført seks intervjuer med seks karriereveiledere. I analyseprosessen av det empiriske datagrunnlaget ble det benyttet tematisk analyse. Analysen resulterte i tre tematiske kategorier, som ble grunnlaget for masteroppgavens funn. Disse tre kategoriene omhandler karriereveiledernes opplevelse av å veilede etter implementeringen av kvalitetsrammeverket i lys av spennet mellom samfunnets behov og individets autonomi; (1) Tolkning av kvalitetsrammeverket, (2) Implementeringsfasens ettervirkning og (3) Spennet mellom individ og samfunn.

Det overordnet funnet tilknyttet karriereveiledernes opplevelse av spennet mellom individ og samfunn etter implementeringen av kvalitetsrammeverket blir presentert gjennom en stegvis prosess. For det første handler det om hvordan karriereveilederne tolker kvalitetsrammeverket, videre til hvordan implementeringsfasen har hatt innvirkning på karriereveiledernes tilnærming i møte med veisøker, og hvordan dette kan ses i lys av individuelle- og samfunnsmessige behov. Karriereveiledernes opplevelse av kvalitetsrammeverket tolkes på som et nyttig verktøy som gir tydelige rammer for hvilke retningslinjer som er førende i karrierefeltet. I møte med veisøker legger karriereveilederne til rette for humanistisk tilnærming med utgangspunkt i veisøkerens autonomi. Det forekommer ikke noen tydelig form for endring i karriereveiledernes veiledingspraksis før, kontra etter implementeringen av kvalitetsrammeverket. Både deltakernes opplevelser av deres posisjon i dette spennet, samt kvalitetsrammeverkets retningslinjer peker i retning utviklingsrettet diskurs med individets autonomi som grunnlag i møte med veisøker. Det blir tydeliggjort også at det er behov for økende aktualisering og drøfting rundt spennet mellom samfunnet og individet mellom karriereveiledere, og kvalitetsrammeverket kunne bidratt til en større rolle enn det som gis uttrykk for.

The purpose of this master's thesis has been to uncover new knowledge about how career counselors experience guidance after the implementation of the National Quality Framework for Career Guidance considering individual and societal needs.

In 2016, a Norwegian public report on career guidance (NOU 2016:7) titled "Norge i omstilling – karriereveiledning for individ og samfunn" (Norway in transition – career guidance for individuals and society) proposed the development of a national, cross-sectoral quality framework for career guidance. The Ministry of Education and Research commissioned Kompetanse Norge to develop this framework in 2016. The overarching goal of the framework is to ensure high-quality career guidance services across sectors in Norway. The quality framework is intended to be an important tool for achieving a higher degree of quality in career guidance services. To what extent has this implementation changed their approach in dealing with career seekers considering individual autonomy and societal needs? This master's thesis aims to examine career counselors' experience of this balance, based on the implementation of the quality framework.

A qualitative approach was used to address the research question: How do career counselors experience guidance after the implementation of the quality framework considering societal needs and individual autonomy? Using a phenomenological approach, six interviews were conducted with six career counselors. Thematic analysis was employed in the analysis process of the empirical data. The analysis resulted in three thematic categories, which formed the basis for the findings of the master's thesis. These three categories concern career counselors' experience of guiding after the implementation of the quality framework considering the balance between societal needs and individual autonomy: (1) Interpretation of the quality framework, (2) Aftermath of the implementation phase, and (3) The balance between the individual and society.

The overarching findings regarding career counselors' experience balancing between the individual and society following the implementation of the quality framework are presented through a step-by-step process. Firstly, it relates to how career counselors interpret the quality framework, then to how the implementation has influenced their approach with clients, and how this can be seen in light of individual and societal needs. Career counselors' experience of the quality framework is interpreted as a useful tool that provides clear guidelines for the principles guiding the career field. When interacting with clients, career counselors facilitate a humanistic approach based on the autonomy of the client. There is no clear form of change in career counselors' guidance practices before versus after the implementation of the quality framework. Both the participants' experiences of their position and the guidelines of the quality framework point towards a development-oriented discourse with the individual's autonomy as the foundation when interacting with clients. It is also emphasized that there is a need for increased attention and discussion regarding the balance between society and the individual among career counselors, and that the quality framework could contribute to a more significant role than currently expressed.