The recontextualization of Bram Stoker's Dracula

Abstract

Oversettelsesstudier har utviklet flere studier i løpet av det siste århundret og var i begynnelsen knyttet til lingvistikk og litteratur, men i senere stadier har oversettelsesstudier fått en større rolle også i andre områder (Kerbs, 2012, s. 42). Tilpasningsstudier har også utviklet seg mer og spiller en større rolle i tilpasninger av for eksempel litterære verk. Ifølge Katja Kerbs diskuterer begge studieområdene fenomenet med å konstruere kulturer gjennom omskriving uten å inngripe i hverandres kritiske perspektiver og metoder (Kerbs, 2012, s. 43). Både tilpasning og oversettelse er noe Bram Stokers Dracula har gjennomgått for å bli en serie som ble utgitt på Netflix i 2020. Bram Stokers Dracula er ett av de litterære verkene som har blitt oversatt, tilpasset og/eller rekontekstualisert i mange filmer, serier og bøker siden utgivelsen. En av de mer nylige adaptasjonene, og adaptasjonen som vil bli diskutert i denne teksten, er den fra 2020 laget av Mark Gatiss og Steven Moffat, og regissert av Jonny Campbell, Damon Thomas og Paul Mcguigan (Gatiss & Moffat, 2020). Et stort valg som var med på å påvirke utviklingen store deler av serien er endringen i når historien er satt i. i motsetning til Stoker, så er deler av serien satt i år 2020, noe som er med på å lage en rekke endringer i serien og dets karakterer. Denne formen for rekontekstualisering som skjer fra bok til serie kan sammenlignes med rekontekstualiseringen som diskuteres av Annjo Greenall og Eli Løfaldi. I artikkelen deres diskuterer de hvordan både språklige og andre tegnsystemer, samt intrasemiotisk overføring og transformasjon er deltar i prosessen med å forandre en skriftlig tekst til en serie eller film. Med dette i tankene, vil denne oppgaven ta for seg rekontekstualiseringen av romanen Dracula, fra bok til serie. Rekontekstualiseringen vil bli utforsket i henhold til Annjo Klungervik Greenall og Eli Løfaldi sine fem kategorier innenfor rekontekstualisering: medie og sjanger, kulturell og ideologisk, og språklig rekontekstualisering. Jeg vil i denne prosessen også besvare problemstillingen: På hvilken måte rekontekstualiserer Mark Gatiss og Steven Moffat romanen Dracula til serien Dracula, og hvordan kan dette forklares i lys av Greenall og Løfaldi’s fem kategorier innenfor rekontekstualisering?

Translation studies and adaptation studies, the latter being the younger one, have developed several studies within the last century. Translation studies has in its early stages been connected to linguistics and comparative literature, but in the later stages, translation studies have gotten a bigger role in other areas as well (Krebs, 2012, p. 42). Adaptation studies too have evolved more and plays a bigger role in adaptations of for example literary works. According to Katja Kerbs, both areas of study “[…] discuss the phenomena of constructing cultures through acts of rewriting […]”, yet they do not ‘interfere’ with each other’s “critical perspectives and methodologies” (Kerbs, 2012, p. 43). Both adaptation and translation are something that Bram Stokers Dracula went through in becoming a series that was released on Netflix in 2020. Bram Stoker’s Dracula is one of the literary works that have been translated, adapted and/or recontextualized into many films, series and books over the years since its release. One of the more recent adaptations, and the adaptation that will be discussed in this text is the 2020 adaptation created by Mark Gatiss and Steven Moffat, and directed by Jonny Campbell, Damon Thomas and Paul Mcguigan (Gatiss & Moffat, 2020). The way Gatiss and Moffat has rewritten it can be seen as a way of transposing the story that happened in the late 1800s, into the series version where the beginning of the story happens in the late 1800s but is later shifted to 2020 as the story evolves. The shift of recontextualization that happens from book to series can be explainedaccording to the recontextualization that is discussed by Annjo Greenall and Eli Løfaldi. In their article they discuss how “[…] both linguistic and other sign systems, plus both intrasemiotic and intersemiotic transfer and transformation, are involved […]” in the process of making a written text into a film (Greenall & Løfaldi, 2019). With everything that has been presented above, this paper will focus on the recontextualization of the novel Dracula, from book to series, where the recontextualization will be explored according to five categories of recontextualization proposed by Annjo Klungervik Greenall and Eli Løfaldi: medial and generic, cultural and ideological, and linguistic recontextualization. I will in this process answer the thesis question: In what ways did Gatiss and Moffat recontextualize Bram Stoker's novel Dracula into the Netflix series Dracula, employing Greenall and Løfaldi's five categories of recontextualization?