En narrativ litteraturstudie av faktorer for god inkluderende praksis

Abstract

Sammendrag Denne masteroppgaven tar for seg inkludering som overordnet prinsipp i den norske skolen. Inkludering har en sentral plass i politiske styringsdokumenter, opplæringsloven og i læreplanen. Mange oppfatter begrepet som vanskelig å omsette i praksis, og det oppstår et gap mellom idealet og den praktiske utførelsen. Forskning viser at læringsutbyttet til barn og unge som mottar spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning ikke er godt nok. Dette til tross for en betydelig ressursbruk på området. Det er dermed et tydelig behov for at barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging får et bedre pedagogisk tilbud enn det som er realiteten i dag. I Stortingsmelding 6 (2019-2020) blir det poengtert at skolen har hatt utfordringer med tilrettelegging for elever med særskilte behov, og at man ikke har oppnådd ønskede resultater. Større fokus på inkluderende fellesskap og tidlig innsats skal være med å skape endring. Fram til 2025 er flere skoler med på kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis, og etter 2025 regnes dette som en varig ordning. Kompetanseløftet har som hovedmålsetting å styrke kompetansen i «laget rundt barnet». Kompetansen skal være tett på, og være med å forebygge utenforskap, fange opp utfordringer og gi et inkluderende og tilpasset pedagogisk tilbud til alle. Studien belyses gjennom følgende problemstilling: Hvordan kan grunnskolen legge til rette for god inkluderende praksis for alle barn, innenfor fellesskapets rammer? For å besvare problemstillingen har jeg gjort en litteraturstudie der jeg har studert ni artikler. De viktigste funnene i masteroppgaven fremhever tre forhold som sentrale for god inkluderende praksis. Disse er rollen til rektor og lærerne, læringsmiljøets betydning, samt tilpasset opplæring og valg av undervisningsformer.

Abstract This master thesis will address inclusion as the parent principle in the Norwegian school system. Inclusion has a pivotal place in political governance documents, the education act, and the curriculum. Many acknowledges the term as difficult to translate into practice, and it unfolds a gap between the ideal and the convenient execution. Research shows that the learning outcome to children and young who receives special education and tutoring is not good enough. Despite the significant use of resources on the area. Therefor it seems that there is need for special facilitation and a better educational offer to children and young then what is the reality today. The government whitepaper 6 (2019-2020) there is pointed out that schools have had challenges with facilitation for students with special needs, and therefore have not achieved the wanted outcome. A greater focus on inclusive communities and an early effort will enable change. Until 2025, several schools are participating in the effort to raise Competency for special education and inclusive practice, and beyond 2025 this raise of competence seen as a permanent practice. The effort to raise competence has the main goal to strengthen the competence “around the child”. The competence will be close to, and help to prevent exclusion, detect challenges, and give an inclusive and adjusted pedagogical offer to everyone. The study emphasizes the following issues: How can the elementary school facilitate for a good inclusive practice for all children, within the community framework? To answer the issue, I have done a literature study, where I have studied nine articles. The most important discoveries in the thesis highlights three issues that are pivotal for inclusive practice. These are the role of the school leader and teachers, the importance of the learning environment, and differentiated instruction and the choice of teaching method.