Reindrift og overbeiting i norske medier

Abstract

Debatten om overbeiting på Finnmarksvidda har vært aktuell i mange år. Reindriftsnæringa har blitt, og blir fremdeles, beskyldt for å ikke være bærekraftig, da de blir anklaget for å ha for mange reinsdyr i forhold til den antatte bæreevnen. Derfor blir det viktig for reindriftsforvaltninga å fastsette et øvre reintall. I denne studien har jeg gjennomført en dokumentanalyse der jeg har analysert artikler som omtaler reindrift og overbeite i tidsperioden 1993-2022. Diskursorden om pastoralisme er brukt som teoretisk utgangspunkt for oppgaven. Av den grunn er oppgaven inspirert av diskursanalyse. Målet med studien har vært å svare på følgende problemstilling: Hvilke forståelsesformer preger den norske debatten om reindrift og overbeite i perioden 1993 til 2022, samt hvordan varierer den mellom ulike aktører?

Resultatene fra denne masterstudien er med på å bekrefte at det eksisterer forskjellige forståelsesformer i debatten om reindrift og overbeite. I diskursen om pastoralisme lokaliseres det en moderniseringsdiskurs basert på suksesjonsteori og en fleksibilitetsdiskurs inspirert av ustabilitetsteori. Studien viser at fleksibilitetsdiskursen med den tradisjonelle- og erfaringsbaserte kunnskapen er underkommunisert og neglisjert i media sammenlignet med det rådende vitenskapelige kunnskapssynet. Når ikke andre kunnskapssyn enn det vitenskapelige blir tilstrekkelig inkludert og anerkjent som sann kunnskap, kan det diskuteres om kolonialisme fremdeles forekommer i Norge.

The debate surrounding overstocking on Finnmarksvidda have been accurate for several years. The reindeer husbandry industry has been, and still is accused for not being sustainable, as they are accused of having too many reindeer in relation to the assumed carrying capacity. In this study, I have carried out a document analysis where I have analyzed articles that mention reindeer herding and overstocking in the period 1993-2022. The order of discourse about pastoralism is used as the theoretical starting point for this thesis. For that reason, the thesis is inspired by discourse analysis. The aim of the study has been to answer the following problem: What forms of understanding characterize the Norwegian debate about reindeer husbandry and overstocking in the period 1993-2022, and how does it vary between different actors?

The results from this master´s study confirm that there are different forms of understanding in the debate about reindeer husbandry and overstocking. In the discourse on pastoralism, a modernization discourse based on succession theory and a flexibility discourse inspired by an unstable discourse, are located. The study shows that the flexibility discourse with traditional and experience-based knowledge is under-communicated and neglected in the media compared to the prevailing scientific view of knowledge. When views of knowledge other than the scientific are not sufficiently included and recognized as true knowledge, it can be debated whether colonialism still occurs in Norway.