"Han snakker rikdom liksom" En studie av elevers utforskende samtaler om talespråklig variasjon

Abstract

Sammendrag

I denne masteroppgaven undersøker jeg hvordan to grupper tiendeklassinger samtaler om talespråklig variasjon med en utforskende tilnærming. I samtalen utforsker elevene talespråksvarietetene dialekt, sosiolekt og multietnolekt, med utgangspunkt i NRK-serien Førstegangstjenesten (2020), samt deres eget talespråk. Studien benytter seg av en utforskende samtale som datainnsamlingsmetode, og har trekk fra både kvalitativt intervju og deltakende observasjon. Med bakgrunn i Holmvik (2019) sine forskningsfunn beskriver jeg hvordan sosial talespråksvariasjon er underkommunisert, til fordel for geografisk talespråksvariasjon, i norske lærebøker. Dette er til tross for et økende språklig mangfold og en fremvekst av flere talespråksvarieteter av norsk. For at undervisninga skal speile dette mangfoldet er det behov for en utvidelse av hva talespråksemnet skal innebære i skolen. I utformingen av metoden har jeg særlig støttet meg til Søfteland et al. (2021) sin studie om en utforskende tilnærming til talespråk, og Eiesland og Vindenes (2022) sin portrettering av språksamtaler.

Problemstillingen i oppgaven er følgende: Hvordan samtaler en gruppe tiendeklassinger om språklig mangfold? For å behandle problemstillingen har jeg utformet to forskningsspørsmål: 1. Hva samtaler elevene om, og hvordan kommer dette til uttrykk i samtalen? 2. Hvordan kommer elevenes språklige bevissthet og forståelse til uttrykk gjennom samtalen? På denne måten undersøker jeg både hva elevene samtaler om samt hvordan dette kommer til syne i samtalen. Analyseredskapene mine er modifisert og inspirert fra Røsstad (2008) sine kategorier og van Rjit et al. (2020) sin modell. Analysen viser blant annet at elevene stort sett benytter seg av et hverdagslig språk, og viser generelt god forståelse for de ulike talespråksvarietetene. Særlig har de god innsikt når de får oppfølgingsspørsmål og når det er snakk om deres eget talespråk. Informantene interesserte seg spesielt for sosial talespråksvariasjon, og hadde flere gode beskrivelser av hvordan sosiale faktorer påvirker talespråket. Med bakgrunn i dette argumenterer jeg for at både hverdagsbegrep og fagbegrep er sentralt i slike samtaler, og at det er et godt grep å bruke læreren som støtte. I tillegg er det relevant å ta utgangspunkt i elevenes allerede etablerte språkviten, samt å benytte seg av en utforskende tilnærming.

Abstract

In this master thesis, I examine how two groups of tenth graders discuss varieties of spoken language with an exploratory approach. In the discussion, the pupils explored the spoken language varieties, dialect, sociolect and multiethnolect based on the NRK series Førstegangstjenesten (2020) and their own spoken language. The study uses an exploratory talk as a method to collect data, and has features from qualitative interviews and participant observation. Based on the work from Holmvik (2019), I describe how social varieties of spoken language are often underrepresented compared to geographic differences in norwegian textbooks. This is despite an increasing linguistic diversity and growth of spoken language variations of Norwegian. To make the teaching reflect this diversity, it is necessary to expand the subject of spoken language in today’s education. The design of the method has been particularly based on a study regarding an exploratory approach to spoken language by Søfteland et al. (2021), in addition to the portrayal of language discussion by Eiesland and Vindenes (2022)

The problem description of the master thesis is the following: How do a group of tenth graders discuss language diversity? To answer this, I created two research questions: 1. What do the pupils discuss, and how does this manifest in the discussion? 2. How does the language awareness and understanding of the pupils manifest in the discussion? Using these, I investigate what the pupils discuss and how this becomes apparent in the conversation. My tools for analysing are modified and inspired by the categories of Røsstad (2008) and the model from van Rijt et al. (2020). The analysis shows that the pupils mostly used colloquial language and, in general, had a good understanding of the different spoken language variations. They have particularly good insight when they receive follow-up questions or when they discuss their own spoken language. The pupils were especially interested in social differences in spoken language and had several good descriptions of how social factors influence spoken language. Based on this, I argue that both colloquial and technical terms are central in these talks and that it is a good approach to utilise the teacher as support. In addition, it is relevant to take into account the students' already established linguistic knowledge and to use an exploratory approach