Historiebevissthet blant lærere og museumsformidlere

Abstract

Den overordnede problemstillingen for mitt masterprosjekt har vært: «Hvordan forstår og operasjonaliserer historielærere og museumsformidlere begrepet historiebevissthet?» Først gjennom LK06 og deretter gjennom LK20 har historiebevissthetsbegrepet fått en stadig mer sentral plass i skolens historiefag. I den nye læreplanen legges det vekt på historiefagets myndiggjørende aspekter, og et sentralt formål ved faget er at elevene skal forstå seg selv som historieskapte og historieskapende. Historiebevissthet har blitt definert som et av fagets kjerneelementer, og det virker å være en tydelig intensjon at elevene skal oppleve tilknytning og relevans i møtet med historie i skolen.

Innenfor den historiedidaktiske litteraturen har historiebevissthet vært et kontroversielt og omdiskutert begrep. Sentralt i definisjonen av begrepet ligger det en forståelse for sammenhenger mellom fortid, nåtid og fremtid, men det eksisterer et stort tolkningsrom i spørsmål som handler om operasjonalisering, utvikling og evaluering. Tidligere forskning har vist at det ofte eksisterer et skille mellom elevenes livsverden og historiefagets interessefelt.

I denne studien utvides perspektivet til å se på hvordan både lærere i videregående skole og historieformidlere ved alternative læringsarenaer forstår og operasjonaliserer historiebevissthetsbegrepet. Museer og andre alternative læringsarenaer representerer viktige møter med fortiden for mange skoleelever, og det er derfor viktig å skaffe et bedre grunnlag for å forstå hvordan elevers historiebevissthet kan utvikles gjennom slike besøk. De empiriske funnene bygger på åtte semistrukturerte forskningsintervjuer med lærere og formidlere.

Hovedfunnene i studien viser at læreplanens forklaring av historiebevissthet åpner for et stort tolkningsrom, som muliggjør en rekke tolkninger og operasjonaliseringer av begrepet. Informantene gir uttrykk for at det er et sentralt mål at elevene skal oppleve nærhet og tilknytning til fortiden, men legger vekt på ulike aspekter i sin operasjonalisering og evaluering av historiebevissthet. Studien viser også at til tross for at sammenhenger mellom tidsdimensjoner vektlegges av samtlige informanter, blir ofte fremtidsdimensjonen nedprioritert i historieundervisningen- og formidlingen.

The overall aim and research question for this master thesis has been: “How do history teachers and museum educators understand and operationalize the term historical consciousness?” First, through LK06 and later through LK20, historical consciousness has become increasingly significant in the Norwegian history curriculum. The new subject curriculum emphasizes history’s empowering aspects, and a central aim is that the students will develop an understanding of themselves as both created by history and creators of history. Historical consciousness has been defined as one of the core elements of the subject, and it seems to be a clear intention that the students should experience connection and relevance as they engage in the subject in school.

In history didactics, historical consciousness has proved to be a controversial and frequently discussed term. At the core of the definition lies an understanding of connections between past, present, and future, but a vast space exists for interpretation concerning questions dealing with operationalization, development, and evaluation. Previous research indicates that there often exists a gap between the students’ lives and the history subject’s field of interest.

This study expands the perspective to include how teachers in upper secondary school and museum educators understand and operationalize historical consciousness. Museums and other alternative learning sites represent important encounters with the past for many students, and gathering a better foundation for understanding how students’ historical consciousness can be developed through these visits is crucial. The empirical findings build on eight semi-structured research interviews with teachers and museum educators.

The main findings in this study show that the national curriculum’s definition of historical consciousness opens a vast space of interpretation that enables several possible definitions and operationalizations of the term. The informants expressed that it is a central aim to facilitate students’ appreciation and connection to the past but emphasize different aspects in their operationalization and evaluation of historical consciousness. This study also shows that despite connections between temporal dimensions being emphasized by all the informants, the future dimension is often paid less attention to in history education and museum learning experiences.