Litteratur som emosjonelt øverom En undersøkelse av følelser og følelsenes didaktiske potensiale i romanen Orkanger

Abstract

Med implementeringen av Fagfornyelsens tverrfaglige tema folkehelse og livsmestring har et helsefremmende arbeid fått økt oppmerksomhet i skolen, og temaet trekker eksplisitt frem psykisk helsefremmende arbeid som et mål for opplæringen. En god psykisk helse og en god måte å mestre livet på innebærer blant annet individets evne til å anerkjenne, beskrive og håndtere egne og andres følelser (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 14). Ifølge litteraturforskeren Per Thomas Andersen kan skjønnlitterære fortellinger fungere som emosjonelt øverom (2019, s. 14), og med utgangspunkt i det tar jeg for meg romanen Orkanger (2012) i besvarelsen av følgende problemstilling: «På hvilken måte kommer følelser til uttrykk i romanen Orkanger? Hvordan kan en affektnarratologisk analyse av romanen bidra til å skape fokus og rammer for litterære samtaler som tematiserer følelser i og utenfor litteraturen?».

I analysen anvender jeg elementer fra den affektive narratologien med utgangspunkt i måten Per Thomas Andersen redegjør og eksemplifiserer for teorien i boka Fortelling og følelse: En studie i affektiv narratologi (2016). Fokuset i analysen dreier seg om romanens rammefortellinger, emosjonelle rom og kronotoper, samt hovedaktørene Terje og Børge sine affektive reaksjonsmønster. Funnene viser at hendelsenes lokasjoner har betydning for aktørenes emosjonelle tilstand, hvor særlig terskelkronotopene dørhåndtaket og skoleporten er avgjørende. Aktørenes affektive mønster påvirkes i stor grad av disse, og i ulik form får de betydning for deres emosjonelle tilstand gjennom hele livet – fra barndom til voksenliv til alderdom.

I studiens drøftingskapittel diskuterer jeg emosjonelle elementer i Orkanger som kan være utgangspunkt for tema i litterære samtaler om følelser i og utenfor litteraturen, med klasserommet som emosjonelt øverom. Med det foreslår jeg litterære samtaler som didaktisk metode, blant annet fordi elevene aktiveres og engasjeres i et arbeid som forutsetter både et emosjonelt engasjement og en analytisk tilnærming til teksten. Læreren bør skape et åpent øvingsrom med trygge rammer som skaper emosjonell læring, men som samtidig gjennom kognitivt arbeid, unngår at undervisningen oppleves for personlig og utleverende for elevene.

Det er romanen Orkanger som er denne studiens undersøkelsesområde, og jeg har ikke innhentet empiri fra klasserommet. Det betyr at diskusjonen tar utgangspunkt i litteraturteoretiske perspektiver og et tenkt klasserom. Målet med studien er å presentere et retningsgivende arbeid for hvordan norsklæreren kan jobbe for å implementere temaet folkehelse og livsmestring i litteraturundervisningen. Konklusjonen er at når elevene leser og samtaler om følelser i Orkanger, oppstår et stort potensial i å danne forståelse og innsikt i karakterenes følelser. På den måten kan teksterfaringen gjøre leseren i bedre stand til å håndtere egne og andres følelser, slik læreplanverket gir uttrykk for at elevene skal kunne (jf. Kunnskapsdepartementet).

With the implementation of the interdisciplinary theme of public health and life skills, through the revision of the knowledge promotion, the focus on health-promoting work in schools has increased. The theme explicitly emphasises psychic health promotion work as a goal of education. Good mental health includes, among other things, a persons ability to recognize, describe and handle their own and other people`s feelings (Kunnskapsdepartementet, 2017, p. 14). With this as a background, I use the novel Orkanger (2012) as a starting point as I aim to answer the following research question: “In what way are emotions expressed in the novel Orkanger? How can an affect narratological analysis of the novel contribute to creating a focus and framework for literary conversations, that thematize emotions in and outside of literature?”.

In the analysis, I use elements from the theory of affective narratology, explained and exemplified by Per Thomas Andersen in his book Fortelling og følelse: En studie i affektiv narratologi (2016). The focus of the analysis is on the novel`s framework narratives, emotional rooms and chronotopes, as well as the patterns of affective reaction in the main characters Terje and Børge. The findings shows that the locations of the events are important for the characters emotional state, where the threshold-chronotopes the door handle and the school gate are particulary crucial. The characters patterns of affects are largely influenced by the threshold-chronotopes, and in different ways they impact Terje and Børge`s emotional state throughout their lives – from childhood to adulthood to old age.

In chapter four I discuss emotional elements in Orkanger that can be a starting point for themes in literary conversations about emotions inside and outside of literature, with the classroom as a space for emotional practice. With that, I propose literary conversations as a didactic method. This is because the students are activated and engaged in work that requires both an emotional commitment and a cognitive approach to the text. The teacher must create an open space for expressing, which creates emotional learning and cognitive work, and at the same time avoids the situation being experienced as too personal and overwhelming for the students.

The novel Orkanger is the research area of this study, and I have not collected empirical data from the classroom. This means that the discussion is based on literary theoretical perspectives and an imaginary classroom. The aim of the study is to present a guideline for how the Norwegian-teacher can work to implement the theme of public health and life skills in literature teaching. The conclusion is that reading and talking about emotions in literature has great potential to form a basis for understanding and insight in how students can become better at handling their own and other people`s emotions, as the knowledge promotion states that students should be able to do so (cf. Kunnskapsdepartementet).