A Sense of Horror: Interpretative Phenomenological Analysis Applied to Engagement with the Norwegian Psychological Horror Film Thelma (2017)

Abstract

Sammendrag Hvordan kan fenomenologi anvendes for å berike samtidskognitivismens filmfaglige forståelse av tilskuerengasjement? Denne undersøkelsen bruker Fortolkende Fenomenologisk Analyse I en kvalitativ, idiografisk og iterativ tilnærming som vektlegger en enkeltkasusundersøkelse av en tilskuers engasjement med den psykologiske skrekkfilmen Thelma (2017). Dette gjøres gjennom næranalyse av et dybdeintervju med tilskueren, som også anses som eksklusiv informant, og derfor også en konsulent i forsøket på å opprettholde kvalitet og spesifisitet i opplevelsesbasert data. Deltakerens kroppsliggjorte, opplevelsesbaserte og dynamiske intrapersonlige former for engasjement kommer frem i håndgripelig form. Dette indikerer hvordan fenomenologi kan representere muligheter til å stille produktive spørsmål innen filmteoriens samtidskognitivisme ved å tilby en nyansert, og anvendt, tilnærming til hvordan en film kan undersøkes i sin eksistensielle tilstand som objekt i bevisstheten.

Nøkkelord: det kroppslige, empati, engasjement, fenomenologi, følelser, identifikasjon, kognitivisme, psykologisk skrekk, relaterbarhet, selvet, virkelighet.

Abstract How can phenomenology be applied to enrich contemporary cognitivist understanding of spectatorial engagement? This study uses Interpretative Phenomenological Analysis in a qualitative, idiographic, and iterative approach that leverages a single-case study of a spectator`s engagement with the psychological horror film Thelma (2017). This is done by closely analyzing an in-depth interview with the spectator, which is considered an exclusive informant, and therefore also a consultant in the attempt to maintain quality and specificity of experiential data. The participant´s embodied experiential subjectivity and dynamic intrapersonal forms of engagement appear in tangible form. This suggests how phenomenology might contribute with productive questions within second-wave film cognitivism, by offering an applied and nuanced approach to accessing a films state of existence as an immaterial object of consciousness.

Key words: cognitivism, embodiment, empathy, emotion, engagement, identification, phenomenology, psychological horror, reality, relatability, the self.