Elevers opplevelse av medvirkning og lydhørhet hos PP-rådgiveren i forbindelse med sakkyndighetsarbeidet

Abstract

Forskning viser at elever i møte med PP-tjenesten i liten grad får medvirke, og blir fratatt deres stemme i beslutninger som gjelder dem selv (Barneombudet, 2017a; Nordahl T. m., 2018; NOU 2020:14, 2020). Videre legger også internasjonal forskning særlig vekt på at de profesjonelle ikke føler seg forpliktet til å ivareta elevens stemme (Jernbro et al., 2017, Lundy, 2007). I denne studien ønsket jeg å se nærmere på hvordan ungdomsskoleelever har opplevd å få medvirke, og hvordan PP-rådgiveren har lyttet til eleven i forbindelse med samtalene i det sakkyndige arbeidet.

I studien ble det gjennomført kvalitative dybdeintervjuer, der fem ungdomsskoleelever ble intervjuet. Formålet med studien var å belyse problemstillingen: «Hvordan har elever opplevd medvirkning og lydhørhet hos PP-rådgiveren i forbindelse med sakkyndighetsarbeidet?». For å kunne besvare problemstillingen har empirien blitt sett i sammenheng med teoriene self-agency (Bandura, 1989; Kvello, 2021), inkludering (Nilsen, 2019), elevens deltakelse (Tangen, 2022) og elevens stemme (Barneombudet, 2017a).

Studien har vist at tematikken er kompleks. Dette kom til syne i flere tilfeller, både når det gjaldt elevens opplevelse av egen medvirkning i samtalene med PP-tjenesten, og hvordan de opplevde å bli lyttet til. I spørsmålet om elevens medvirkning, ble det lagt frem ulike opplevelser. Noen elever følte at de ikke fikk mulighet til å medvirke, andre følte at de delvis fikk medvirke, mens enkelte følte de fikk gode muligheter til å medvirke. Alle fem elever ga sterkt utrykk for at de ønsket å ta del i sin egen saksgang, og dermed være agenter i eget liv (self-agency). Det kommer frem at elevens opplevelse av- og mulighet for medvirkning, henger sammen med hvordan de opplevde å bli lyttet til av PP-rådgiveren i møtene de hadde sammen.

Studiens hovedfunn konkluderes med at elevens medvirkning og deres stemme i større grad bør bli vektlagt i samtalene de har med PP-tjenesten. Det kan forklares med at opplevelsen av medvirkning og bli lyttet til, kan knyttes opp mot elevens selvfølelse og selvoppfatning. Dette kan på sikt har betydning for elevens utvikling av selvstendighet, som har en vesentlig betydning for å forme eleven til å ta større valg senere i livet.

Research shows that Norwegian pupils who interact with the Norwegian Educational and psychological counselling service (PPT), do not get the opportunity to participate and often get their voice deprived in decisions that impact themselves (Barneombudet, 2017; Nordahl T. m., 2018; NOU 2020:14, 2020). Furthermore, international research also shows that the professionals do not feel obligated to safeguard the pupils voice (Jernbro et al., 2017, Lundy, 2007). This study investigates how secondary school pupils have experienced participating in the process, and how the counselor from PPT has listened to the pupil in the conversations they had in connection with the expert work.

In the study, qualitative in-depth interviews were conducted, where five secondary school pupils were interviewed. The purpose of the study was to shed light on the issue “How have pupils experienced participation and responsiveness from the counselor from PPT in connection with the evaluation?”. In order to be able to answer the problem, empiric observations are related to theories of “self-agency” (Bandura, 1989; Kvello, 2021), “inclusion” (Nilsen, 2019), “pupils praticipation” (Tangen, 2022) and “pupils voice” (Barneombudet, 2017).

The study has shown that the topic is complex. This was observed in several cases, both with respect to the pupils’ experience of their own participation in the conversations with the counselor form PPT, and how they experienced being listened to. Regarding pupils´ participation, various experiences were presented. Some pupils felt that they were not given the opportunity to participate, others felt that they were partially allowed to participate, while some felt that they were given good opportunities to participate. All five pupils strongly expressed that they had a genuine wish to take part in their own proceedings and fulfill the wish of be agents in their own lives, which can be explained as self-agency. Based on the pupils’ experience the study confirms that the pupils´ participation cannot be fulfilled if the counselor does not listen to them.

The main finding of this study is that the pupils’ participation and their voice should be emphasized to a greater extent in the conversations they have with the counselor from PPT. This can be explained by the fact that experience of participation and having their voice heard, are related to the pupils’ self-esteem and self-perception. In the long run, this can have an impact on the pupils´ development of independence, which has a significant impact on their life.