Digitale Surrogater i Arkeologi: Digitalisert Arkeologisk Materiale i Forsknings- og Formidlingskontekst

Abstract

Denne masteroppgaven presenterer digitalisering av arkeologisk materiale som redskap for forskning og formidling. Digitalisering av arkeologisk materiale gir muligheter for å visuelt bevare og dokumentere materiale på en nøyaktig og effektiv måte, samtidig som det gir muligheter for nye analytiske vinklinger. Oppgaven drøfter muligheter og begrensninger ved moderne digitaliseringsteknologi og hvordan det resulterende digitalisert materialet kan anvendes i arkeologisk forsknings- og formidlingskontekst. Dette diskuteres først ut ifra digitalisert arkeologisk materiale som surrogat og hva som kan tillegges surrogatbegrepet i praktisk bruk. Så diskuteres hovedsakelig formidlingsanvendelser av digitalisert arkeologisk materiale ved bruk av den nye museologi som rammeverk for diskusjonen. Dette oppfølges med en redegjørelse for og diskusjon av ulike forhold digitalisering har til materialitet og autentisitet. Deretter fremheves en case studie av digitalisering med forskningsformål og hvordan det hypotetisk kan rettes mot formidling i utstillingsform. Til slutt diskuteres noen begrensninger som hindrer både bruk og normalisering av utbredt digitalisering i samtidig arkeologisk praksis. Oppgaven konkluderer med at digitalisering er et verdifullt verktøy for å utføre forskning og formidling på arkeologisk materiale, men dens sanne verdi er i bruk som støtte til det originale, i stedet for som erstatning. Digitalisert materiale kan supplementere det originale materialet med sine egne fordeler innen tilgjengelighet og som tolkningsredskap, men fysisk arkeologisk materiale har en egenverdi som det digitale ikke kan erstatte eller perfekt reprodusere. Digitalisert arkeologisk materiale sin mest effektive bruksverdi innen arkeologi er i annerkjennelsen av det digitale materialet sin funksjonelle separasjon fra det originale materialet. Fra den annerkjennelsen kan styrkene og potensialet for unik forskning og formidling via det digitale utføres. Bruksområder som ikke kan anvendes med det originale materialet som er begrenset av sin eksistens i fysisk rom og bevaringstilsyn.

This master's thesis presents digitization of archaeological material as a tool for research and dissemination. Digitization of archaeological material provides opportunities for visual preservation and documentation of material in an accurate and efficient way, while also providing new angles of possible analysis. This thesis discusses the possibilities and limitations of modern digitization technology and how the resulting digitized material can be used in an archaeological research and dissemination context. This is discussed first from the point of view of digitized archaeological material as a surrogate and what can be attributed to the term surrogate in practice. Then the uses of digitized archaeological material are discussed, mainly regarding dissemination, using the new museology as a framework for the discussion. This is followed by an explanation and discussion of the various connections digitization has with materiality and authenticity. A case study of digitization for research purposes is then highlighted and discussed in relation to how it could hypothetically be utilized for a dissemination-purpose in exhibition form. Finally, some limitations are discussed that prevent both the use and normalization of widespread digitization in current archaeological practice. The thesis concludes that digitization is a valuable tool for carrying out research and dissemination of archaeological material, but its true value is in its use as a support for the original, rather than as a substitute. Digitized material can supplement the original material with its own advantages in terms of accessibility and as a tool for interpretation, but physical archaeological material has an inherent value that the digital cannot replace or perfectly reproduce. The digitized archaeological material's most effective and valuable use in archaeology is in the recognition of the digital material's functional separation from the original material. Through such recognition the strengths and potential for unique methods of research and dissemination via the digital can be performed. This in ways that cannot be accomplished utilizing the original material, due to it being limited by its physical nature and issues of conservation.