Lytte- og taletrening i grunnskolen. En kvalitativ studie om læreres refleksjoner og praksis knyttet til lytte- og taletrening for elever med cochleaimplantat.

Abstract

Forskning peker på at barn med cochleaimplantat (CI) har behov for pågående habilitering av lyttefunksjon for å styrke utviklingen av talespråksforståelsen (Fairgray et al., 2010; Wie et al., 2020). En anbefaling fra Statped (2021) er daglige økter med spesifikk og målrettet lyttetrening de første grunnskoleårene, men for mange kan det gjelde gjennom hele grunnskolen. Denne masteroppgaven undersøker hvordan tre lærere forstår egen kompetanse og praksis knyttet til lytte- og taletrening for elever med CI. Formålet med studien er todelt, både å få økt kunnskap om læreres kompetanse og praksis, samt å øke oppmerksomheten rundt lytte- og taletrening som spesialpedagogisk område. Det empiriske materialet er samlet inn gjennom kvalitative forskningsintervju og utvalget av informantene består av tre lærere fra ulike typer skoler spredt i landet. Alle lærerne har erfaring med lytte- og taletrening for elever med CI. Analysearbeidet er gjort med utgangspunkt i Tjora sin SDI-strategi hvor intervjuene ble sortert med ulike koder. Kodene ble etter hvert analysert i seks tematiske kategorier som fremsto som relevante for å utdype problemstillingen. De ulike temaene retter seg inn mot tre nivåer i opplæringen; elev, lærer og organisasjon. I tilknytning til elevnivået er temaene; «Å bli tatt ut av timen» og «Utbytte av lyttetrening», under lærernivået; «Kompetanse» og under systemperspektivet; «Tid og ressurser», «Veileder» og «Status til lytte- og taletrening». Masteroppgaven er delt i to deler, en innledende kappe og en artikkel. De to delene utgjør til sammen en helhet som kaster lys på problemstillingen; «Hvordan forstår lærere egen praksis og kompetanse knyttet til lytte- og taletrening for elever med CI?». Resultatene viser at det er store forskjeller i hvor rustet og trygg den enkelte lærer føler seg i arbeidet. Selv om en av lærerne viser til et rikt repertoar av metoder og opplegg, etterlyser alle lærerne mer utdanning, en felles veileder og mer ressurser. Alle lærerne mener lytte- og taletrening er viktig for elevene, men peker samtidig på mangel på tid og ressurser som en hemmende faktor. Et annet viktig funn er at enkelte skoler sier de ikke driver med lytte- og taletrening. Funnene indikerer at lærere som arbeider med lytte- og taletrening i skolen har behov for mer kurs/utdanning for å bli trygge i deres arbeid. Det er i tillegg behov for en felles veileder, flere ressurser og materiell som kan brukes i det daglige arbeidet.

According to research, children with CI need ongoing habilitation and listening exercises to strengthen their ability to comprehend spoken language (Fairgray et al., 2010; Wie et al., 2020). Statped recommends daily listening exercises during the early years of primary school, specifically tailored and targeted at the child’s needs, although some may require it all throughout high school. This master's thesis examines how three teachers understand their own competence and practice related to listening and spoken language therapy for pupils with CI. The purpose of the study is twofold, both to gain increased knowledge about teachers' competence and practice, as well as to increase attention towards listening and spoken language therapy as a special educational area. The empirical material has been collected through qualitative research interviews. The selection of informants for this study consists of three teachers from different types of schools spread across the country. All the teachers have experience with listening and spoken language therapy for pupils with CI. The analysis work is based on Tjora's SDI strategy, where the interviews were sorted with different codes. The codes were eventually analyzed into six thematic categories that appeared to be relevant for deepening the problem. The various topics focus on three levels in school; pupil, teacher and organisation. In connection with the student level, the topics are; "Being taken out of class" and "Benefits from listening training", within the teacher level; "Competence" and within the system perspective; "Time and resources", "Guidelines" and "Status of listening and spoken language therapy". The master's thesis is divided into two parts, an introductory section and an article. Together, the two parts make up a whole that sheds light on the issue; "How do teachers understand their own practice and competence related to listening and spoken language therapy for pupils with CI?". The results show that there are big differences in how equipped and secure the individual teacher feels in their work. Although one of the teachers refers to a rich repertoire of methods and schemes, all the teachers call for more education, common guidelines and more resources. All the teachers believe that listening and spoken language therapy is important for the pupils, but at the same time they point to lack of time and resources as an inhibiting factor. Another important finding is that some schools say they do not practice any listening and spoken language therapy at all. The findings indicate that teachers who work with listening and spoken language therapy in schools need more courses/education to become confident in their work. There is also a need for joint guidelines, more resources and material that can be used in their daily work.