Forebygging av fordommer i skolen.

Abstract

De 10 siste årene har skolen fått et spesielt ansvar for å arbeide mot fordommer (Lindhardt & Ravneberg, 2021). Dette er belyst i diverse handlingsplaner, og regjeringens utlysning av forskning tilknyttet fordommer i skolen. Det økte fokuset kan synes å være basert på skolens vedvarende problem omhandlende mobbing og andregjøring, samt den ekstreme konsekvensen av fordommer, nemlig terrorisme. Alle ledd i opplæringen har et ansvar for å motvirke dette. I denne oppgaven undersøker jeg hvordan samfunnsfagslærere kan arbeide for å redusere fordommene til elever i barneskolen. Et slikt forebyggende arbeid i samfunnsfag er forsket lite på, som også er noe av bakgrunnen for valget for å utføre denne forskningen. Oppgavens problemstilling er «Hvordan arbeider samfunnsfagslærere i barneskolen for å motvirke fordommer?». For å besvare problemstillingen har jeg gjennomført en kvalitativ studie med intervju av fire lærere i barneskolen. Jeg har videre forsøkt å belyse problemstillingen gjennom tre forskningsspørsmål som fokuserer på ulike type fordommer, og hvordan lærerens proaktive og reaktive tilnærming kan motvirke fordommer.

Funn i studien viser at samfunnsfagslærere er bevisst i sin rolle for å motvirke fordommer. Dette ansvaret forstås som forebygging både som en generell del av faget, så vel som i situasjonen fordommen ytres. Basert på studiens funn bør lærere jobbe for motvirkning av fordommer med en helhetlig innstilling der ikke tematikken får en egen plass i faget. Kunnskapen må bygges fra et bredt perspektiv hvor elevene lærer å se sammenhenger. Det kan gjøres ved å skape et trygt klasseromsmiljø der elevene kan uttrykke sine meninger på tvers av de allerede etablerte gruppene. Lærere må derfor etablere det Iversen (2014) kaller for et «uenighetsfelleskap», hvor ulike meninger og ytringer blir hørt og kan diskuteres sammen med andre. På den måten kan elever lære av hverandre, og påvirkes til å forstå seg selv fra et eksternt perspektiv. Faget gir gode muligheter for diskusjoner som engasjerer elevene, ved å ta opp aktuelle temaer eller problemstillinger som angår elevene direkte. Når fordommene ytres, viser funnene at informantene ikke lar elevene gå videre med denne ytringen. Samtidig viser det seg at situasjonen gir gode muligheter for å skape bevissthet om fordommene både for de berørte, og blant hele gruppen. Slike situasjoner kan også benyttes videre i undervisningssammenheng generelt i faget. Det viser en sammenheng mellom en reaktiv og proaktiv måte å arbeide mot fordommer i samfunnsfag. Studien er av lite omfang, og kan ikke generaliseres til å gjelde alle skoler og lærere i hele landet. På en annen side kan forskningen være gjenstand for ulike måter å forstå fordommer blant barneskoleelever, og en måte å motvirke de på. I tillegg anser jeg denne forskningen som viktig ettersom regjeringen ønsker økt kunnskap på tematikken, og at fordommer gjør seg synlig blant elever i dagens skole.

In the past ten years, schools have been given a special responsibility to work against prejudice. This has been shown in various plans related to school, and the government in their call for research related to prejudice. The increased focus is related to the school system and their issues to prevent bullying and marginalization in schools, as well as the extreme consequence of prejudice, terror. All levels of education have a role in working to prevent this. In this study, I examine how social studies teachers can work to prevent prejudices among elementary school students. This kind of work has been researched on a limited extend, which is also the one of the reasons for this study. My research question is “How do social studies teachers in teachers in elementary school work to prevent prejudice”. I conducted a qualitative study, through interview with four different elementary school teachers. I have further tried to work on this through three research questions that focus on different types of prejudice and how the teacher´s proactive and reactive approach can counteract prejudice.

Findings in this study shows that social studies teachers are conscious of their role of preventing prejudice. This responsibility is understood as a general part of the subject as well as in the situations where the prejudice is expressed. Based on the findings of the study, teachers should work to prevent this with a bigger perspective were the learning is not separated as an own part of the subject. Instead, the knowledge and understanding needs to be built from a wide perspective were the students learn to see connections as a whole. This can be done in an environment were the students can express opinions across the established groups in the classroom. Teachers must therefore work establish what Iversen (2014) calls “community of disagreement”, were different opinions and expressions are heard and can be discussed as a group. The students can in that way learn from each other, and understand themselves from an external perspective. The content of the subject gives good opportunities to have discussions which engages the students. This can be done in using relevant topics or problems to solve which directly affect them. Founds also shows that the teachers strongly discourage the prejudiced expressions. At the same time, it is shown that these situations can be used to give awareness to both the affected, and to the group as a whole. These situations can also be used as a general part of the subject. This shows a connection between the reactive and proactive approach for combating prejudice in social studies. The study is limited and cannot be generalized to all school and teachers in the whole country. On the other hand, it can be used as a way to understand how teachers can understand different ways of coping with prejudice among elementary students, and how we can counteract them. Additionally, I consider this research necessary as the government seeks increased knowledge on the subject, and prejudices continue to be a problem among students in schools today.