Fremstillingen av krig i norske og danske læreverk

Abstract

Oppgaven er en undersøkelse av hvordan krig omtales i norske og danske læreverk. Undersøkelsen er avgrenset til Afghanistankrigen (2001-2021), Irakkrigen (2003-2005) og Libyakrigen (2012). For å belyse problemstillingen, vil undersøkelsen se på læreverkenes begrepsbruk, omtalen av nasjonal deltakelse, og spørsmålene som blir brukt i tilknytning til omtalen av krigene. Det empiriske grunnlaget for undersøkelsen er hentet fra læreverk etter de nyeste læreplanene i Norge og Danmark. Sentralt for undersøkelsen, ligger forståelsen av retten til krig. Som metode, blir idéanalyse brukt for å undersøke faktorer som påvirker utformingen av læreverkene, her under skolens styringsdokument, og den nasjonale diskursen rundt krigene. Idéanalyse benyttes også gjennom bruken av idealtyper, hvor teoriretninger innen internasjonal politikk anvendes. Undersøkelsen vektlegger også et komparativt blikk på landenes omtale at krigene. Undersøkelsen viser at norske og danske læreverk omtaler krigene ulikt. En avgjørende faktor, er danske styringsdokumenter som legger tydelige føringer for at undervisningen skal gi elevene innsikt i dansk utenrikspolitikk. Dette fører til at omtalen av den danske deltakelsen i krigene er omfattende, og fremhever konfliktlinjer i dansk politikk. Dette perspektivet er tilnærmet fraværende i de norske styringsdokumentene, og dermed også de norske læreverkene. En faktor som også ligger til grunn, er ulikheten i Norge og Danmarks tilnærming til militærbruk etter den kalde krigen. Her har må også den politiske diskursen om deltakelse og bidrag i krigene anses for å påvirke læreverkenes omtale og begrepsbruk. Samtidig som flere faktorer påvirker utformingen av læreverk, har læreverkforfatterne stor frihet i utformingen og innholdet i læreverkene. Dette kommer tydelig frem gjennom kontrasten ett av de norske læreverkene har til øvrige norske læreverk i undersøkelsen.

The assignment is an analysis of how war is referred to in Norwegian and Danish textbooks. The survey is limited to the war in Afghanistan (2001-2021), the war in Iraq (2003-2005) and the war in Libya (2012). To shed light on the issue, the survey will look at the textbooks' use of terms, the mention of national participation, and the questions that are used in connection with the mention of the wars. The empirical basis for the survey is taken from textbooks based on the latest curricula in Norway and Denmark. Central to the investigation is the understanding of the right to war. As a method, idea analysis is used to examine factors that influence the design of the teaching works, here under the school's governing document, and the national discourse around the wars. Idea analysis is also used through the use of ideal types, where theoretical approaches within international politics are applied. The survey also emphasizes a comparative look at the countries' mention of the wars. The survey shows that Norwegian and Danish textbooks refer to the wars differently. A decisive factor is Danish governing documents which lay down clear guidelines for the teaching to give students an insight into Danish foreign policy. This leads to the discussion of Danish participation in the wars being extensive, and highlights lines of conflict in Danish politics. This perspective is virtually absent in the Norwegian governing documents, and thus also in the Norwegian textbooks. Another underlying factor is the difference in Norway's and Denmark's approach to military use after the Cold War. Here, the political discourse on participation and contribution in the wars must also be considered to influence the mention and use of terms in the textbooks. At the same time that several factors influence the design of textbooks, the textbook authors have a great deal of freedom in the design and content of the textbooks. This is clearly shown through the contrast one of the Norwegian textbooks has with other Norwegian textbooks in the survey.