En sammenlikning av resultater fra statisk GNSS som metode med ulike typer referansepunkt.

Abstract

For etablering av grunnlagsnett er man avhengig av referansepunkt. Metoden statisk GNSS åpner for at dette kan være både Stam- og Landsnettspunkter og også Kartverkets basestasjoner. Formålet med denne oppgaven er å undersøke om bruk av de ulike typene referansepunkt gir tilsvarende resultater.

For å undersøke dette har det blitt etablert et grunnlagsnett bestående av fire nye fastmerker. Bestemmelse av posisjonene til disse fastmerkene har blitt gjort to ganger. Én gang med punkter i Stam- og Landsnett som referansepunkter, og én gang med bruk av Kartverkets basestasjoner som referansepunkter.

Resultatet av undersøkelsen viser avvik i millimeterklassen for både grunnriss og høyde. Spesielt avvikene i høyde er små fra 0,6 mm til 1,3 mm. I grunnriss er avvikene større, og det største avviket er på 7,6 mm.

Gitt nøyaktigheten til målingene, og fastmerkene som er benyttet kan man si at resultatene i dette tilfellet er tilsvarende. Samtidig kreves det flere undersøkelser av lignende art for å si om dette er noe som gjelder generelt.

To create a geodetic control network, one is dependent on existing benchmarks with a known position. Static GNSS as a method can use both points in the Stam- og Landsnett, and the Norwegian Mapping Authority's permanent geodetic stations for this purpose. The aim of this bachelor's thesis is to investigate if the use of either of these yields similar results to that of the other . To investigate this a geodetic control network with four new benchmarks has been created. The determination of the position of the benchmarks have been done twice. Once based on the Stam- og Landsnett network, and once using the Norwegian Mapping Authority’s permanent geodetic stations as reference points.

The result of this study shows deviations in the millimetre range for both the planar coordinates, and the elevations. Especially the deviations in elevations are small, from 0,6 mm to 1,3 mm. The deviations for the planar coordinates are larger, with the largest being 7,6 mm.

Given the accuracy of the measurements and the existing benchmarks which have been used, the result of the study suggests that the use of the permanent geodetic stations gives similar results as the Stam- og Landsnett network. At the same time more studies would be needed to tell if it is the case in general.