A Novel Approach: Investigating Factors that Predict and Impact Vocabulary Acquisition through Fiction Literature in the Norwegian ESL Classroom

Abstract

Denne oppgaven kombinerer språk- og litteraturretningen i engelsk ved å undersøke hvilke faktorer som kan forutsi og påvirke ordforrådstilegnelse gjennom lesing av skjønnlitteratur. En helhetlig tilnærming og et relevant blikk på det omfattende engelskfaget kan nås ved å kombinere retningene, samt verdifull innsikt i språktilegnelse og ordforrådsutvikling.

Studien tar en kvantitativ tilnærming der 74 deltakere, 16-åringer fra førsteklasse på studiespesialiserende retning ved to ulike videregående skoler i Norge, svarte på et digitalt spørreskjema som inkluderte et utdrag av Nation og Beglars (2007) ordforrådstest (VST) på 4,000 – 6,000 ord nivå, og ulike spørsmål om faktorer som har vist seg å kunne påvirke tilegnelse av ord. Deltakerne fikk utdelt en tekst der fem ekte engelske ord var erstattet med såkalte ikke-ord, som er bokstaver satt sammen til ord som ligner virkelige ord, men som faktisk ikke eksisterer som ord i et språk (Meara, 2013). Ikke-ord brukes i språktilegnelsesstudier for nettopp å sikre at deltakere ikke har forkunnskaper om ord som testes (König et al., 2019). Fokus for studien var å undersøke hvor godt deltakerne tilegnet seg betydningen av fem forskjellige ikke-ord i et utdrag av en tilpasset tekst (graded reader) av Franz Kafkas Metamorphosis, etterfulgt av en todelt test etter leseoppgaven, bestående av en oversettelsestest og en test kalt "odd one out". Begge testene var tester for gjenkjenning av betydning. Oversettelsestesten var en flervalgstest som spurte deltakerne hva den korrekte norske oversettelsen ville vært for hvert av de fem ikke-ordene, med tre plausible alternativer, i tillegg til ikke-ordet, i hvert spørsmål. Odd-one-out-testen ba deltakerne identifisere om et ikke-ord var relevant i en rekke andre ord, besvart med "ja"/"nei", og hvert ikke-ord hadde tre spørsmål i denne testen.

Hovedformålet med studien var å undersøke om deltakerne kunne tilegne seg nye ord fra lesing. Funnene inkluderer at deltakerne kunne gjenkjenne betydningen av ikke-ordene i teksten, sett i resultatene fra testene etter leseoppgaven. Studien undersøkte hvor viktig antall møter med nye ord deltakerne har er for tilegnelse av disse ordene, i tillegg eksisterende ordforråd. Resultatene viser at ekstramurale aktiviteter som lesing av skjønnlitteratur og lesing på nett kunne forutsi størrelse på ordforråd. I sin tur var ordforrådsstørrelse målt i VST en signifikant variabel for poengsum på testene av ikke-ordene, som er et veldig interessant funn. En tredje tilnærming ble tatt for å undersøke språktilegnelse fra lesing, nemlig deltakernes selvrapporterte lesestrategier i en generell situasjon, besvart før lesing av Metamorphosis-utdraget, og fra den spesifikke leseopplevelsen besvart etter lesing. Resultatene viste en økning i strategiene «bruke kontekst for å forstå ordene» og «gjette betydningen» fra den spesifikke leseopplevelsesstrategi-rapporten. I tillegg rapporterte færre deltakere å «gå frem og tilbake» i strategirapporten etter lesing enn i den generelle lesestrategibruken før lesing. Analyse av dette kan tyde på at ferdigheter i å ta i bruk hensiktsmessige lesestrategier er viktig for lesing og tilegnelse av språk. Resultatene tyder på at det er andre faktorer enn bare antall møter en leser har med et nytt ord som påvirker ordforrådstilegnelsen, og at det er enda mer komplisert enn det som kommer frem i denne oppgaven. Pedagogiske implikasjoner inkluderer hvordan elever kan tilegne seg ord på egen hånd, men bare til en viss grad. Resultatene fra testene etter egenlesingsoppgaven avdekker et område i tilegnelsesprosessen der lærere kan støtte elevenes ordforrådsutvikling ved å bruke en ressursorientert funksjonell tilnærming til engelskundervisning.

This thesis seeks to combine the language and literature direction in English as it investigates factors that predict vocabulary acquisition from reading fiction. An integrated and relevant look at the vast subject of English can come from combining the directions and can offer valuable insight into language acquisition and vocabulary growth.

A quantitative approach was employed in which 74 participants, 16-year-olds in first year of upper secondary school in Norway, answered a digital questionnaire including an extract of Nation and Beglar’s (2007) vocabulary size test (VST) at the 4,000 – 6,000 word levels, and various questions inquiring about different factors that might affect their vocabulary acquisition. Participants were asked to read a text in which five real English words were replaced with nonwords. Nonwords are strings of letters which resemble real words but do not actually exist as words in a specific language (Meara, 2013), and are used in language acquisition studies to ensure participants have no prior knowledge of the target words (König et al., 2019). The focus of the study was to investigate how well the participants acquired the meaning of five different nonwords in an excerpt of a mid-frequency graded reader of Franz Kafka’s Metamorphosis, followed by a twofold post-reading test, consisting of a translation test and a test called “odd one out.” Both tests were tests of meaning recognition. The translation test was a multiple-choice test asking the participants what the correct Norwegian translation would be for each of the five nonwords, with three plausible alternatives for each question. The odd-one-out test asked the participants to identify whether a nonword was relevant in a string of other words, answered in “yes”/”no,” and each nonword had three questions in this test.

The main objective of the study was to investigate if the participants could acquire new vocabulary from reading, and what predictors of this are. Findings include that the participants could recognize the meaning of the nonwords as seen in the scores from the post-reading tests. The study looked at how important of a factor the number of encounters participants had with the nonwords was for acquisition, in addition to existing vocabulary size. Out-of-school activities related to reading were found to be the best predictors of vocabulary size. In turn, vocabulary size as measured by the VST was a significant predictor of scores on the tests of the nonwords, which is a very interesting finding. A third approach was taken to investigate language acquisition from reading, namely participants’ self-reported reading strategies in a general situation, answered before reading the Metamorphosis excerpt, and from the specific reading experience answered after reading. Results showed an increase in the strategies ‘using context to understand the words’ and ‘guessing the meaning’ from the specific reading experience strategy-report. Additionally, fewer participants reported ‘going back and forth’ in the post-reading strategy report than in the general reading strategy use, pre-reading. Analysis of this can suggest that skills in employing appropriate reading strategies are important for reading and acquiring language. The results then suggest that there are other factors than just the number of encounters a reader has with an unfamiliar word that affects vocabulary acquisition, and how it is even more complicated than what comes from this thesis. Pedagogical implications include how students can acquire words from reading fiction texts, but only to a certain extent. The results from the immediate post-reading tests after the unassisted reading task reveals a gap in which teachers can support their students’ vocabulary development by employing a resource-oriented functional approach to English language teaching.