Privatarkiv. Bevaring av privatarkiv: veien mot helhetlig samfunnsdokumentasjon

Abstract

Denne teksten handler om den politiske utviklingen for privatarkiv de siste 40 årene og Arkivverkets bevaringsplan for privatarkiv fra 2020. Teksten presenterer ulike politiske utredninger og kulturpolitiske dokumenter som omhandler privatarkiv. Fra NOU 1987:35 "Samtidens arkiver – fremtidens kildegrunnlag" som vektlegger behovet for bedre bevaring av privatarkiv, til og med NOU 2019:9 "Fra kalveskinn til datasjø" som foreslår en ny lov om samfunnsdokumentasjon og arkiv og understreker betydningen av å bevare arkiv fra næringslivet og privatpersoner.

Arkivverkets bevaringsplan for privatarkiv fokuserer på å bevare privatarkiv fra ulike samfunnsområder og fordeler ansvaret til ulike bevaringsinstitusjoner, med mål om helhetlig samfunnsdokumentasjon og tilgjengeliggjøring av privatarkiv i Digitalarkivet.

Bevaringsinstitusjoner som Misjons- og diakoniarkivet VID (MDA), Arbeiderbevegelsen arkiv og bibliotek (Arbark) og Arkivverket har ansvar for privatarkiv i flere samfunnsområder, men mangler konkrete strategi for bevaring av privatarkiv. Noen samfunnsområder mangler bevaringsinstitusjoner, mens andre har flere. Viktige samfunnsområder er ikke tilstrekkelig representert i bevaringsplanen, noe som kan true helhetlig samfunnsdokumentasjon.

This text is about the political development of private archives over the past 40 years and Arkivverkets preservation plan for private archives in 2020. The text presents various political and cultural documents related to private archives. From the (NOU) 1987:35, "Contemporary Archives - Future Source Material," which emphasizes the need for better preservation of private archives, to NOU 2019:9, "From Calfskin to Data Sea," which proposes a new law on societal documentation and archives and highlights the importance of preserving archives from businesses and individuals.

Arkivverkets preservation plan for private archives focuses on preserving private archives from various societal sectors and distributing the responsibility to different preservation institutions, with the goal of achieving comprehensive societal documentation and making private archives accessible in Digitalarkivet.

Preservation institutions such as the VID Mission and Diakonia Archive (MDA), the Labour Movement Archive and Library (Arbark), and Arkivverket are responsible for private archives in multiple societal sectors but lack a concrete strategy for preservation. Some areas of society lack preservation institutions, while others have multiple ones. Important community areas are not sufficiently represented in the conservation plan, which can threaten comprehensive community documentation.