Children and Families' Sensemakings of Having a Dog in a Norwegian Context

Abstract

Denne masteroppgaven handler om å forstå mer av barns og deres familiers hverdagsliv gjennom å utforske deres meningsskaping rundt det å ha en hund generelt og gjennom barndommen. Masteroppgaven er skrevet med en barndomsstudielinse, og tar utgangspunkt i at barn er aktive sosiale aktører som har rett til å bli gjort forskning med som de er. Prosjektet omhandler hvordan et utvalg familier i Trøndelag skaper mening rundt det å ha hund i en norsk kontekst og ser samtidig på hvilken rolle hunden har i familiestrukturen og hverdagslivet til familiene. Funnene indikerer at hundene oftest blir sett på som et familiemedlem, og glede, selskap og ubetinget kjærlighet er begreper som hyppig blir fremhevet når deltakerne snakker om hundene. Hunder som bindemiddel er videre et fruktbart begrep for å forstå hvordan hunden påvirker familierelasjonene. Andre viktige aspekt enkelte deltakere setter søkelys på omhandler utviklingen av empati og ansvar, og hvordan hundehold bidrar til å styrke denne utviklingen. Denne masteroppgaven har som mål å bidra med mer kunnskap om barn og deres familiers hverdagsliv gjennom å utforske hvilken mening det å ha en hund innebærer, fordi barn ofte nevner kjæledyr når de blir spurt om hvem som betyr noe for dem.

Forskningen er kvalitativ og utvalget består av seks familier, hvor barna og ungdommene er mellom 5.5 til 17 år. De fleste foreldrene som deltok er kvinner, med unntak av én familie hvor en mann også deltok. Totalt var det 17 deltakere, bestående av 10 barn og 7 foreldre, i tillegg til 9 hunder. De kvalitative forskningsmetodene som er brukt er gående intervju og familieintervju. Dette er en måte å fange opp både barnas perspektiv gjennom å gjøre gående intervju alene med barna der det var mulig, men også et familieperspektiv når familien ble intervjuet som en enhet. Det teoretiske rammeverket tar for seg intergenerasjonalitet, sosialkonstruksjonisme og sosiomaterialitet. Relasjonalitet er inkorporert i alle disse perspektivene.

This thesis is about understanding more of children’s and their families’ everyday life by delving into their sensemaking of having a dog, in general and during childhood. The thesis is written with a childhood studies lens, taking as its starting point that children are active social actors worth being studied in their own right. The project comprises how a number of families in Trøndelag make sense of the phenomenon of having dogs in a Norwegian context, as well as what role the dog has in the family structure and everyday life of the families. The findings indicate that the dogs are most commonly viewed as family members, and joy, company and unconditional love are concepts frequently emphasized when talking about dogs. The concept of dogs as binding agents is fruitful to understand how dogs can impact family relations. Other important aspects highlighted by participants comprise strengthened development of empathy and responsibility through dog keeping. Thus, this thesis aims to contribute with more knowledge on children and their families’ everyday lives through exploring the meaning of having a dog, since children frequently mention pets when asked about who matters to them.

The research is of qualitative character in which the sample includes six families, with children and youth between the ages of 5.5 to 17 years old. Most parents participating were women, except for one family where a man also participated. In total there were 17 participants, therein 10 children, 7 parents, in addition to 9 dogs. The qualitative research methods used were walking interviews and family interviews. This is a way of capturing both the children’s perspective by doing walking interviews solely with the children when possible, but also a family perspective when interviewing the family as a unit. The theoretical framework emphasizes intergenerationality, social constructionism and sociomateriality. Relationality is incorporated into all of those perspectives.