Kombinasjon i språk; En ERP-undersøkelse av unikhetshypotesen

Abstract

Denne masteroppgaven har som mål å finne ut hvordan hjernen prosesserer fraser med og uten kombinasjon, for slik å undersøke hypotesen fra formell lingvistikk om at det bare eksisterer en enkelt operasjon for å kombinere fraser. Denne kombinasjonsoperasjonen er beskrevet som spleis i generativ grammatikk og funksjonsapplikasjon i formell semantikk. Hypotesen om at det bare er en enkelt operasjon for kombinasjon, kan også beskrives som unikhetshypotesen. For å undersøke unikhetshypotesen er det teoretiske skillet mellom argument og adjunkt blitt utnyttet i denne masteroppgaven. I formell lingvistikk er det gode teoretiske grunner for å hevde at adjunkt oppfører seg på et litt annet vis i fraser og setninger enn argument. Eksperimentet som er presentert i denne masteroppgaven, benytter seg av den nevrologiske metoden hendelsesrelaterte potensialer (ERP) for å undersøke hvordan hjernen prosesserer kombinasjon. Frasene som er blitt utarbeida for å undersøke unikhetshypotesen, er fraser med kombinasjon (også beskrevet som kombiner) og ikke-kombinasjon (også beskrevet som kutt) i konteksten adjektiv-substantiv (AdjP-N) og verb-substantiv (V-NP). Frasene med adjektiv-substantiv (AdjP-N) er videre delt inn enda mer finkorna i tre semantiske kategoriseringer: intersektive, subsektive og privative adjektiv. Resultatet i eksperimentet viste at det er en forskjell mellom kutt og kombiner i alle fraser med unntak av fraser med intersektive og subsektive adjektiv. Det nevrale korrelatet som ble funnet i alle andre fraser var en større N400-komponent i kutt. Dette resultatet passer ikke godt med unikhetshypotesen, siden det ble funnet mer enn bare et nevralt korrelat til kombinasjon i de ulike adjektivfrasene. Resultatet passer heller ikke med innsikten om at argument og adjunkt kombineres inn i strukturen ved hjelp av to ulike operasjoner, siden kutt/kombinasjon med privative adjektiv resulterte i et annet nevralt korrelat enn kutt/kombinasjon med intersektive og subsektive adjektiv. Resultatet indikerer derfor heller at det er minimum to nivå, et semantisk og et syntaktisk, som kombineres med hverandre i språkprosesseringa, kanskje i tillegg til den kombinasjonen spleis/funksjonsapplikasjon beskriver.

This master thesis investigates how the brain processes phrases with and without combination, to be able to test the hypothesis from formal linguistics that argues for just one operation for combination, like merge from generative grammar and function application from formal semantics, also described as the uniqueness hypothesis. To investigate this, the theoretical difference between arguments and adjuncts is exploited. There are insights from formal linguistics that argues that adjuncts and arguments behave differently in phrases and sentences. The present experiment uses the neurological method event-related-potentials (ERP) to investigate how the brain processes combination. The investigated phrases are two-word phrases either with combination (also described as combine) or without combination (also described as cut) in the phrase-context adjective-noun (AdjP-N) and verb-noun (V-NP). The adjective-noun phrases (AdjP-N) are further divided more granular into three semantic categories: intersective, subsective and privative adjectives. The result from the experiment showed the same difference between cut and combine in all phrases except those with intersective and subsective adjectives. The neural correlate in all other phrases was a more significant N400 in the cut-condition. This result does not fit well with the uniqueness hypothesis, given the fact that it was more than just one neural correlate for combination. It also does not fit well with the described difference between adjuncts and arguments in formal linguistics since cut/combination with privative adjectives resulted in a different neural correlate than in cut/combination with intersective and subsective adjectives. Instead, it indicates that there are at least two levels of processing, a semantic and a syntactic, which combine with each other during language processing, maybe in addition to the combination merge/function application describes.