Delousing Effect and Welfare Implications of Non-Medicinal Delousing Methods

Abstract

Lakselusen (Lepeophtheirus salmonis) er en parasitt som påvirker velferden til atlanterhavslaksen. De siste årene har det vært økende interesse for å bruke ikke-medikamentelle metoder for å bekjempe lus, men disse behandlingene har også blitt knyttet til ulike velferdsmessige problemer. Ikke-medikamentelle avlusingsmetoder omfatter ferskvannsbehandling, termiske behandlinger og mekaniske behandlinger. Ulike avlusingsmetoder har blitt utviklet basert på disse prinsippene, der Optilicer er en termisk behandling, mens Hydrolicer og SkaMik er to typer mekanisk behandling. Formålet med denne masteroppgaven var å undersøke og sammenligne effekten av ferskvannsbehandling, Optilicer, Hydrolicer og SkaMik på en rekke parametere for avlusingseffekt og fiskevelferd. De utvalgte parameterne inkluderte avlusingseffekt på voksne hunnlus, dødelighet for laksen 3 og 14 dager etter behandling og endring i skår-baserte velferdsindikatorer for rødbuk (hudblødning) og risttap (skjelltap) etter behandling. Dataene som ble analysert var fra avlusingsbehandlinger på merd-nivå i produksjonsområdene 5 og 6 fra 2020 til høsten 2022. Effekten av de ulike avlusingsmetodene ble analysert ved bruk av generaliserte lineære modeller og generaliserte lineære mixed effekt modeller, der en rekke forklaringsvariabler var inkludert for å ta hensyn til andre faktorer som kunne tenkes å påvirke utfallet. For analyse av avlusingseffekt og laksedødelighet ble både kvasi-binomiske fixed effekt modeller og binomiske mixed effekt modeller brukt som to forskjellige måter å håndtere den observerte overdispersjonen. For endringen i skårvurderinger for rødbuk og risttap etter avlusingsbehandling ble lineære mixed effekt modeller brukt. De tilpassede regresjonsmodellene indikerte at det var ulikheter i effekten av de ulike avlusingsbehandlingene på alle de undersøkte parameterne, der mesteparten av resultatene var avhengig av sjøtemperaturen. Det var derimot ingen indikasjoner på at avlusingsmetodene som var assosiert med størst avlusingseffekt nødvendigvis var bedre for fiskevelferden.

Lepeophtheirus salmonis, commonly referred to as the salmon louse, is a parasitic organism that affects the welfare of the Atlantic salmon. In recent years, there has been a growing interest in utilizing non-medicinal delousing methods, yet these have been linked to various welfare concerns. The group of non-medicinal delousing methods include freshwater treatment, thermal treatments and mechanical treatments. Several commercial delousing technologies have been developed based on these treatment principles, where the method called Optilicer is a thermal treatment, while Hydrolicer and SkaMik are two types of mechanical delousing methods. The objective of this thesis was to investigate and compare the impact of freshwater treatment, Optilicer, Hydrolicer and SkaMik on a selection of parameters regarding delousing effect and fish welfare. These parameters included the delousing effectiveness against adult female lice, salmon mortality 3 and 14 days post-treatment and the change in the score-based welfare indicators for skin haemorrhages (skin bleeding) and scale loss after treatment. The provided data were from delousing operations on the cage level in production areas 5 and 6 from 2020 to the fall of 2022. The impact of the different delousing methods was analyzed by fitting generalized linear models and generalized linear mixed models to the data, including a range of explanatory variables to account for other factors that may influence the outcome. For the delousing effect and mortalities, both quasi-binomial fixed-effects models and binomial mixed-effects models were fitted as two different ways to address the observed overdispersion. For analyzing the change in score evaluations for skin haemorrhages and scale loss after delousing treatment, linear mixed models were preferred and used. The fitted models indicated disparities in the impact of the different delousing methods on all the parameters considered, where most of the results were dependent on the sea temperature. However, there were no indications that the delousing methods associated with the highest delousing effect necessarily were better for the fish welfare.