Interessenthåndtering i fortettingsprosjekter

Abstract

Fortettingsprosjekter er ofte i den offentlige debatten, da enkelte interessekonflikter blir en del av en samfunnsdebatt for byutvikling. Enkelte prosjekter blir også fremstilt som særs konfliktfylte. Det ble tatt utgangspunkt i at fortettingsprosjekter er konfliktfylte siden det vil være mange interesser i tilknytning til det ved valg av tematikk, det ble antatt at eiendomsutviklerne gjorde et nøyaktig arbeid når det gjaldt interessenthåndtering. Basert på denne antakelsen ble følgende problemstilling utarbeidet: Hvordan kan en eiendomsutvikler håndtere konflikter med ulike interessenter ved et fortettingsprosjekt på en mer effektiv måte? Gjennom problemstillingen forsøker denne oppgaven å identifisere årsaker til hvorfor konflikter oppstår men også tiltak til hvordan disse kan håndteres på en mer effektiv måte. Studien er gjennomført med et eksplorativt forskningsdesign innledningsvis. Etter endt litteraturstudie ble det byttet ut med et deskriptivt forskningsdesign. Metodetrianguleringen er gjort ved kvalitative intervjuer og litteraturstudie. Det ble også gjennomført dokumentanalyse i forkant av de kvalitative intervjuene, dette som et tiltak for å besitte tilstrekkelig med innsikt til casene. Det ble i alt gjennomført fire kvalitative intervjuer med fem informanter. Fire av informantene var utviklere og en representant som hadde erfaring som offentlig saksarbeider. Vedkommende redegjorde dermed for offentlige synspunkter så vel som synspunktene til en eiendomsutvikler da informanten hadde bred erfaring fra begge sektorer.

Studien viser til at det er et overordnet politisk mål å fortette dagens by, noe som gjør fortettingsprosjekter til en nødvendighet. Det vil være ulik grad av motstand til fortettingsporsjekter, det er grunn til å tro at mange innsigelser og merknader kunne vært unngått med et bedre gjennomført forarbeid. Dagens plan-system skyver i stor grad ansvaret av interessentidentifiseringen over på utviklerne og til dels interessentene selv. Dette som utgangspunkt vil kunne anses for å være en interessentkonflikt i seg selv. Funnene til oppgaven tilsier at utviklerne er hverken bevisste eller følger opp dette ansvaret på generell basis. Bruken av ingen formelle verktøy/metoder i interessenthåndteringen er heller regelen enn unntaket hos de ulike aktørene. De baserer seg i stor grad på tidligere erfaringer. Interessenthåndtering har få og vage føringer gitt fra det offentlige. Det er trolig at utviklerne baserer seg på en kost/nytte vurdering, der resultatet blir en nedprioritering av interessenthåndteringen. Selv ved uformell tilnærming til interessenthåndtering er det merkverdig, at det gjøres få tiltak for å sikre informasjon og erfaringer i tilknytning til interessenthåndteringen. Det er trolig at verdifull informasjon går tapt for organisasjonen som følge av dette.

Desification-projects are often in the public debate, as some conflicts of interest become part of a community debate for urban development. Some projects are also portrayed as particularly conflict-filled. It was assumed that densification-projects are conflicting as there will be many interests associated with it when choosing themes, it was assumed that the property developers did an accurate job in terms of stakeholder management. Based on this assumption, the following research question was prepared: How can a real estate developer handle conflicts with various stakeholders in a densification project more effectively? Through the research question, this thesis seeks to identify causes of conflicts, but also measures to deal with them more effectively. The study was conducted with an exploratory research design initially. After completing the literature study, a descriptive research design was replaced. The method triangulation is done through qualitative interviews and literature study. Document analysis was also conducted in advance of the qualitative interviews, this as a measure to have sufficient insight into the cases. A total of four qualitative interviews were conducted with five informants. Four of the informants were developers and ine representative who had experience as a public case worker. The person thus explained public views as well as the views of a real estate developer as the informant had broad experience from both sectors.

The study shows that it is an overall political goal to densify today's city, which makes densification projects a necessity. There will be varying degrees of resistance to densification projects, there is reason to believe that many objections and remarks could have been avoided with better preparation. Today's planning system largely shifts the responsibility of stakeholder identification to the developers and to some extent the stakeholders themselves. This, as a starting point, could be considered to be a conflict of interest in itself. The findings of the thesis indicate that the developers are neither aware nor follow up on this responsibility on a general basis. The lack of use of formal tools / methods in stakeholder management is the rule rather than the exception of the various actors. Their management are largely based on past experience. Stakeholder management has few and vague guidelines provided by the public. Developers are likely to rely on a cost / benefit assessment, with the result being a downgrading of stakeholder management. Even with an informal approach to stakeholder management, it is remarkable that few measures are taken to secure information and experience related to stakeholder management. As a result, valuable information is likely to be lost.