| dc.description.abstract | Undersøkelser gjort av Respons Analyse for Utdanningsforbundet i 2017, viste at omtrent halvparten av lærere i barneskolen og 19 prosent av ungdomsskolelærere har opplevd å bli utsatt for fysisk vold fra elever i løpet av de siste fem årene. Sammenlignet med lignende undersøkelse utført i 2005, viser det en kraftig økning av fysisk elevvold mot lærere, spesielt i barneskolen (Brusegard & Korsmo, 2017). I 2017 kom forskrift 23A om arbeid som kan medføre fare for å bli utsatt for vold og trussel om vold på arbeids-plassen. I §23A-2 opplyses det om at det skal «gis nødvendig opplæring og øvelse i forebygging og håndtering av vold- og trusselsituasjoner …» (Forskrift om utøvelse av arbeid, 2017, §23A-2). Rapport fra SINTEF viser at mange lærere som er ansatt i Trondheim kommune likevel ikke har fått tilstrekkelig opplæring i hvordan voldssituasjoner kan forebygges og håndteres (Wærø, Dahl & Kilskar, 2019). I samarbeid med Trondheim kommune har det derfor vært interessant å belyse disse resultatene med en kvalitativ tilnærming. Problemstillingen for oppgaven er: «Hva er fem skoleansattes forståelse av årsaker til fysisk elevvold mot ansatte i skolen, og hvordan forebygger de denne typen av vold»?
Dette forskningsprosjektet har en fenomenologisk tilnærming, der formålet er å kaste lys over læreres forståelse av elever som utøver fysisk vold mot seg selv i skolesammenheng, og hvilke erfaringer de sitter med i forebygging av fysisk vold. Det har blitt benyttet semistrukturert forskningsintervju for å besvare problemstillingen. De fem informantene er alle utdannede grunnskolelærere og ansatt i Trondheim kommune, hvorav fire av disse er lærere i grunnskolen. Felles for de fire lærerne er at de alle har opplevd fysisk vold fra elever. Én av informantene jobber i dag i skolens ledelse. Studien bygger på ulike årsaksforståelser til fysisk vold og teoretiske perspektiv knyttet til aggresjon, samt annen forskning og litteratur på feltet.
Funnene viser at fysisk vold er et komplekst tema som kan tolkes og forstås på ulike måter. Informantene benytter primært begreper som fysisk utagering, utagering, frustrasjon, sinne og aggresjon fremfor fysisk vold. De forstår den fysiske volden som et uttrykk for en frustrasjon eleven opplever, relatert til blant annet manglende mestring, dårlige hjemmeforhold og høyere krav i skolen. Samfunnsutviklingen fremheves også som en mulig årsak til økningen av fysisk elevvold. Den fysiske volden oppleves ikke fra lærere som en elevs intensjon om å skade. Atferdsproblematikk blir også trukket frem som en årsak. Informantene gir uttrykk for både individrelaterte og systemrelaterte årsaksforklaringer. Funn relatert til informantenes erfaringer indikerer ulik grad av opplevde forebyggingsrutiner ved skolene. Støtte fra ledelse og kollegaer og debriefing av hendelser er imidlertid sentrale faktorer for å makte å stå i jobben. Informantene skildrer erfaringer om utfordringer i form av for lite tid, og at tematikken ikke alltid blir prioritert av ledelsen. Informantene trekker også frem lærerens evne til å opprette en god relasjon og trygghet for de sårbare elevene, og bevissthet rundt sin væremåte i møte med elevene.
Målet med forskningsprosjektet er ikke å generalisere, men å kaste lys over tematikken og gi ny innsikt og forståelse. Et ønske er at studien kan ha en overførbarhet og være interessant for andre lærere og ansatte som arbeider i grunnskolen. | |
