Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorSkjeggedal, Terje
dc.contributor.authorVassli, May Kristin
dc.date.accessioned2023-05-15T17:19:59Z
dc.date.available2023-05-15T17:19:59Z
dc.date.issued2020
dc.identifierno.ntnu:inspera:61011323:34517816
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3068027
dc.descriptionFull text not available
dc.description.abstractBærekraft, miljø og grønn transport er temaer som er viktige. For å få flere til å gå og sykle, slik den nasjonale gå- og sykkelstrategien, samt nasjonal transportplan ønsker, så må man legge til rette for dette på best mulig måte. For byer og de større tettstedene er dette forsket mye på, og man har klare strategier for hva man bør gjøre for å tilrettelegge for gange og sykkel på best mulig måte, men for de mindre tettstedene har det ikke blitt sett så mye på dette. Det ønsket jeg å se nærmere på i denne oppgaven. Oppgaven er basert på litteraturstudie, dokumentanalyse, intervju og spørreundersøkelse. Den er bygd på problemstillingen om hvordan tilrettelegge for mer gåing og sykling på mindre tettsteder, og har i tillegg et casestudie av tettstedet Kyrksæterøra, i Heim kommune. I dag er det tilrettelagt for gåing og sykling på mindre tettsteder ved at det er lagt til rette for dette i de mest sentrumsnære områdene. Det er i planarbeidet lagt mye vekt på fortetting, bærekraft og folkehelse. Dette er faktorer som spiller inn på gåing og sykling. Når man tilrettelegger for gåing og sykling vil man få en mer miljøvennlig transport, man får en bedre folkehelse. Ved å legge til rette for gående og syklende fra skolen og ut til de nærliggende boligområdene har man nådd ut til mange av de som bor i de mest sentrumsnære områdene. Store deler av vegene man går og sykler langs har ikke egne gang- og sykkelveger, men man går og sykler langs vegskulderen. Dette er greie løsninger i boligfelt og i områder der kjørehastigheten er lav. På strekninger der hastigheten er høyere bør man ha gang- og sykkelveger, dette er ikke tilstrekkelig på alle strekninger i tettstedet jeg har tatt for meg i oppgaven. Men dette er også noe arealplanlegger i kommunen er veldig oppmerksom på, og en av disse strekningene er under utarbeiding. En faktor som gjør gåing og sykling vanskelig i sentrum er parkeringsplasser og det at det på mindre tettsteder er tilrettelagt for bil. De tilretteleggingene man har på mindre tettsteder er noe mangelfull. Sammenhenger og kvaliteter er de to faktorene som går igjen oftest både i litteratur, intervju og spørreundersøkelse. Det er mange strekninger som mangler gode nok sammenhenger, strekninger som mangler gang- og sykkelveger og som fremstår som utrygge. Kvaliteten på gang- og sykkelnettverket som for eksempel kvaliteten på vegdekket er ofte slitt med sprekker og hull i asfalten. Tilretteleggingen for gåing og sykling kan forbedres ved å ha en oversiktlig planlegging, ikke bare planlegge for gang- og sykkel, men ved å planlegge for en sentrumsutvikling for det mindre tettstedet. De mindre tettstedene har som regel små sentrumsområder og ved å planlegge for en sentrumsutvikling og ha fokus på gang- og sykkelnettverk i sammenheng med resten av utviklingen i sentrum er en fordel. De viktigste faktorene som spiller inn på om man får en god tilrettelagt gang- og sykkelnettverk er sammenheng, kvaliteten på vegdekket, drift og vedlikehold, avstand, topografi, trygghetsfølelse, universell utforming, barrierer, klima, vær og årstid samt personlige valg.
dc.description.abstract
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleGrønn transport på mindre tettsteder
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

FilerStørrelseFormatVis

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel