Fritidsboliger og stedstutvikling på Oppdal

Abstract

Det siste tiårene har det vært omfattende bygging av fritidsboliger og tilhørende infrastruktur i norske fjellkommuner. Denne utviklingen har ført til økt fokus på planlegging og forvaltning av slike områder. Kunnskap knyttet til sammenhengen mellom stedsutvikling og fritidsboliger er lite redegjort og forsket på. Med en voksende fritidsbebyggelse både i antall utbygginger og bruksdøgn er koblingen mellom fastboende og hyttefolket viktig å kartlegge i videre planlegging og utvikling.

Studien er gjennomført ved kronologisk fremstilling av en tredelt problemstilling. Første del beskriver den historiske utviklingen av fritid- og boligutviklingen siden 1960. Deretter er det undersøke hvordan begrepene stedsutvikling og bærekraft er håndtert i planlegging. Studiet avsluttes med redegjørelse av sammenhengen mellom fritidsbolig og stedsutvikling. Helt tilslutt blir det fremlagt en oppsummerende diskusjon som svarer på både forskningsspørsmålene og hovedproblemstillingen.

Det teoretiske grunnlaget for oppgaven er presentert gjennom litteraturstudie. Det er også gjennomført en rekke dokumentstudier av historiske planer og utredninger. Det har blitt foretatt en del intervjuer med Næringshagen, plankonsulent som utvikler planer for Oppdal, planleggere i Oppdal kommune, eiendomsmegler og grunneier og utbygger. Bruk av GIS-verktøy har også vært en viktig metode for fremstilling og analyse av kartdata.

Resultatene viser at fritidsutbyggingen har hatt økende utvikling siden 60-tallet. Utbyggingsmønsteret har gått fra en mer spredt utbygging til mer konsentrerte hyttefelt og i det siste fortetting av eksisterende hyttefelt. Samtidig utvikles det en del nye felt. Utfordringene knyttet til fritidsboligutviklingen er hvordan denne utbyggingen skal tilpasse seg omgivelsene rundt både med tanke på bærekraft og stedsutvikling. Fremtidig utvikling må ta mer høyde for et samspill mellom fritidsboliger og boliger for sikre god stedsutvikling.

In recent decades, there has been extensive construction of secondhomes and associated infrastructure in Norwegian mountain municipalities. This development has led to increased focus on planning and management of such areas. Knowledge related to the connection between urban development and second homes is not well described and researched. With a growing leisure development in both the number of developments and day of use, the connection between permanent residents and the secondhome users is important to identify in further planning and development.

The study was carried out by chronological presentation of a three-part problem. The first part describes the historical development of leisure and housing development since 1960. Then we examine how the concepts of urban development and sustainability have been handled in planning. The study concludes with an account of the relationship between leisure accommodation and site development. Finally, a summary discussion is presented that answers both the research questions and the main problem. The theoretical basis for the thesis is presented through a literature study. A number of document studies of historical plans and investigations have also been carried out. There have been several interviews with Næringshagen, planning consultant who develops plans for Oppdal, planners in Oppdal municipality, real estate agent and landowner and developer. The use of GIS tools has also been an important method for producing and analyzing map data.

The results show that leisure development has been increasing since the 1960s. The development pattern has gone from a more dispersed development to more concentrated cabin fields and in the recent densification of existing cabin fields. At the same time, some new fields are being developed. The challenges associated with the development of second homes are how this development will adapt to the surrounding environment in terms of both sustainability and urban development