| dc.description.abstract | Denne studien undersøker hvordan kommunen kan sikre arkitektonisk kvalitet i plan- og byggesaksprosessen gjennom en casestudie av tre nye boligprosjekter i Trondheim kommune. Intervju med saksbehandlere og utbyggere knyttet til prosjektene, samt dokumentstudier av relevante plandokumenter står for det empiriske materialet i oppgaven. Informantenes forståelse og fortellinger fra arbeidet med arkitektonisk kvalitet i plan- og byggesaksprosessen står sentralt, og i tillegg er det fokus på utforskning av måten planleggingen håndterer problemstillinger knyttet til temaet. Målet med studien er å peke på faktorer som er avgjørende for hvordan arkitektonisk kvalitet blir håndtert i prosjektene, og trekke noen konklusjoner for hvordan man kan forbedre håndtering av arkitektonisk kvalitet i plan- og byggesaksprosesser.
Arkitektonisk kvalitet innebærer en opplevelse av det bygde miljøet, der både tekniske, funksjonelle og estetiske kvaliteter er tre dimensjoner som i samspill med hverandre skaper en helhet. Det er komplekst, og må bedømmes ut fra lokale forhold, som gjør at det ikke er noen fasitsvar på hva som betegnes som god arkitektonisk kvalitet. Dette gjør det til et tema som kan være vanskelig å håndtere juridisk gjennom plan- og lovverk. Sentralt for håndteringen av arkitektonisk kvalitet er den faglige skjønnsvurderingen.
Kommunen har det øverste ansvar for å sikre arkitektoniske kvaliteter i de fysiske omgivelsene, men i dagens markedsstyrte utbyggingspolitikk møter kommunen mange vanskeligheter med å håndtere temaet i planleggingen. Det er i stor grad utbyggerne som er premissgiver for hvordan omgivelsene våre tar form da realiseringen av de fleste byggeprosjekter utføres av private aktører. Et større fokus fra begge aktørene på de fysiske omgivelsenes påvirkningskraft er nødvendig for fremme arkitektonisk kvalitet i stedsutviklingen. | |
