Grevlingdager

Abstract

Formålet med masteroppgaven er å se på læreres erfaring i arbeid med elever som opplever skolevegring. Vi har avgrenset oppgaven ved å fokusere på identifisering av skolevegring, i tillegg til forebyggende tiltak og tidlige tiltak. Problemstillingen som belyser denne oppgaven er: Hvordan erfarer lærere på barneskolen at de kan identifisere, forebygge og sette inn tiltak for elever som opplever skolevegring?

Teorikapittelet redegjør for tidligere forskning knyttet til identifisering av risikofaktorer og tiltak på system og individnivå i forbindelse med skolevegring. I denne studien definerer vi skolevegring som fravær relatert til et emosjonelt ubehag i forbindelse med skolen. I teorikapittelet brukes i hovedsak forskerne Christopher Kearney og Trude Havik. Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie, hvor metoden for innhenting av datamaterialet er semistrukturert intervju. Studien er en fenomenologisk studie, der erfaringene til seks informanter står i fokus. Datamaterialet ble analysert ved en tematisk analyse, hvor vi satt igjen med tre kategorier; identifisering, forebygging gjennom relasjoner og tiltak med eleven i sentrum.

I vår studie kom det frem at informantene i liten grad hadde formell kunnskap om fenomenet skolevegring, gjennom utdanning og kurs. Likevel hadde de tilegnet seg nyttig kunnskap gjennom egne erfaringer. Informantene fremmer viktigheten av å vite hvilke risikofaktorer man skal se etter. Her har de særlig fokus på endringer i familieforhold og elever med engstelige trekk. Videre trekker de frem viktigheten av å fange opp vegringen tidlig nok, gjennom fraværsregistrering, i tillegg til at man har tidlig og åpen dialog med foresatte ved økende skolefravær. Gode relasjoner for et godt samarbeid og fremdrift i arbeidet kommer frem som viktig, både når det gjelder relasjon med lærer-elev, foresatte og medelever. Studien viser også viktigheten av tilpasning og tilrettelegging, både når det gjelder organisering av overganger, individuelle planer og tiltak, slik at elevene skal oppleve mestring i sin skolehverdag.

Funnene i studien viser at skolevegring som fenomen er komplekst, både når det kommer til identifisering, forebygging og tiltak. Det finnes altså ikke en enkel oppskrift, men hver situasjon er unik.

The purpose of the master's thesis is to look at teachers' experience in working with pupils with school refusal. We have defined the task by focusing on the identification of school refusal, in addition to preventive measures and early intervention. The research question that illuminates this thesis is: How do primary school teachers experience how to identify, prevent and implement measures for pupils with school refusal problems?

As a theoretical basis in this research process, we have chosen to use previous research related to identifying risk factors and measures at system and individual level regarding school refusal. In this study, we define school refusal as absence related to an emotional discomfort with school attendance. Christopher Kearney and Trude Havik are he researchers mainly used in this chapter. This master's thesis is a qualitative study, where the method for collecting data is a semi-structured interview. Our study is a phenomenological study which focuses on the experiences of the study´s six informants. The data material was analyzed by a thematic analysis which gave us three categories; identification, prevention through relationships and measures with the student in focus.

In our study, it emerged that the informants had little knowledge of the phenomenon of school refusal, through education and courses. Nevertheless, they had acquired useful knowledge through their own experiences. The informants promote the importance of knowing which risk factors to look for, they particularly focus on family relationships and anxious personality. Furthermore, they emphasize the importance of catching the refusal early enough, through absence registration, in addition to have an early and open dialogue with guardian in case of increased school absence. Good relationships for good collaboration and progress in the work emerge as important, both when it comes to relationships with teacher-pupils guardian, and fellow pupils. The study also shows the importance of adjustment and facilitation, both when it comes to organizing transitions, individual plans and intervention, so that students experience mastery in their everyday school life.

The study shows that school refusal as a phenomenon is complex, both when it comes to identification, prevention and interventions. It`s therefore no simple recipe, but each situation is unique.