Utforskende matematikkundervisning. - Læreres besrkivelse og oppfattelse av utforskende matematikkundervisning sett i lys av fagfornyelsen

Abstract

Sammendrag I 2013 fikk Ludvigsen-utvalget i oppdrag av regjeringen å vurdere grunnopplæringens fag opp mot fremtidens arbeids- og samfunnsliv. Dette resulterte i en rapport med tittelen Fremtidens skole (NOU 2015:8, 2015). Utvalget var tydelig på at skolen må legge til rette for at elevene får kompetanse i å utforske. Dette kommer også fram i fagfornyelsen og læreplanen i matematikk (LK20) (Utdanningsdirektoratet, 2019). Begrepet å utforske er benyttet 77 ganger i LK20 mot 11 ganger i LK06. Dette er et tydelig signal på at utforskende undervisning bør bli prioritert sterkere grad i matematikkundervisningen. I denne kvalitative studien har jeg undersøkt hvordan fem lærere på ungdomstrinnet oppfatter og beskriver begrepet utforskende matematikkundervisning, og hvilke fordeler og utfordringer de erfarer. Dette er gjort med bakgrunn i innføringen av ny læreplan, fagfornyelsen. Utforskende matematikkundervisning er et omfattende begrep, og det er utfordrende å finne en ensbetydende definisjon. Fuglestad (2009; 2010) mener at utforskende matematikk innebærer å kunne stille spørsmål, undre seg, undersøke, eksperimentere, utforske og søke etter kunnskap. Dette sammenligner hun med begrepet Inquiry Based learning, (IBL) (Fuglestad, 2009). I studien er det hentet inn teori om IBL og hva tidligere forskning sier om IBL i skolen. Resultatene viser at lærerne beskriver utforskende matematikkundervisning som en læringsaktivitet for elevene med hensikt å tilegne seg fagkompetanse. Tidligere forskning viser at lærere har ulik oppfattelsen av hva utforskende undervisning er, mens i denne studien viser lærerne større enighet i sine beskrivelser. Derimot viser teorien at utforskende matematikk er mer enn bare en læringsaktivitet, det er også viktig metodekompetanse som kan overføres til å løse andre problemstillinger (Jaworski, 2006; 2010). Artigue og Blomhøj (2013) mener IBL ligger nærmere måten matematikere og forskere arbeider på i det virkelige liv. Dette perspektivet blir ikke fremhevd hos studiens lærere. Fordelene som blir trukket frem er bedre faglig forståelse, mer motiverte elever og den matematiske samtalen. Utfordringene stemmer godt overens med tidligere forskning, og er mer omfattende enn fordelene som blir fremhevd. Holdningen til utforskende matematikkundervisning er i store trekk positiv, men likevel opplever lærerne mange utfordringer med implementering av utforskende matematikk. Tidligere forskning har også vist at det er et behov for kompetanseheving rundt utforskende undervisning eller IBL. Med et lite utvalg i denne studien er jeg forsiktig med å konkludere, men resultatet antyder også her at det er et behov fremover.

Abstract In 2013, the Ludvigsen committee was commissioned by the government to assess the subjects of basic education contrary to the working and social life of the future. This resulted in a report entitled The School of the Future (NOU 2015:8, 2015). The committee elucidated that the school must facilitate that students gain competence in exploring. This is also clearly stated in the subject renewal and the curriculum in mathematics (LK20) (Utdanningsdirektoratet, 2019). The term explore has been used 77 times in LK20 compared to 11 times in LK06. This is a clear signal that exploratory teaching should be given higher priority in mathematics teaching.

In this qualitative study, I have investigated how five teachers at the lower secondary level perceive and describe the concept of exploratory mathematics teaching, and what benefits and challenges they experience. This has been done based on the introduction of a new curriculum, fagfornyelsen.

Exploratory mathematics teaching is a comprehensive concept, and it is challenging to find a meaningful definition. Fuglestad (2009; 2010) believes that exploratory mathematics means being able to ask questions, wonder, investigate, experiment, explore and search for knowledge. She compares this with the term Inquiry Based learning, (IBL) (Fuglestad, 2009). The study includes theory about IBL and what previous research reports about IBL in schools.

The results show that the teachers describe exploratory mathematics teaching as a learning activity for the students with the intention of acquiring professional competence. Previous research shows that teachers have different perceptions of what exploratory teaching is, while in this study the teachers are consistent in their descriptions. Exploratory mathematics teaching is also important for acquiring methodological skills that can be transferred to solve other thesis questions (Jaworski, 2006; 2010). Artigue and Blomhøj (2013) believe that IBL is closer to the way mathematicians and researchers work in real life. This perspective is not emphasized by the study teachers.

The emphasized benefits are better academic understanding, more motivated students and the mathematical conversation. The challenges are in agreement with previous research and are more comprehensive than the benefits that are emphasized. The attitude towards exploratory teaching is largely positive, but nevertheless, teachers experience many challenges with the implementation of exploratory mathematics. Previous research has also shown that there is a need for developing competence on the topic exploratory teaching or IBL. With this narrow selection, I am careful to conclude, but the result in my study also suggests this is a need for future teaching.