Trivsel og tilhørighet @Teams En kvalitativ studie av relasjoner og tilhørighet blant medarbeidere i et virtuelt team.

Abstract

«Det nye arbeidslivet» preges av en fremvekst av kunnskapsarbeidere og økt kompleksitet i oppgaver som krever mer samhandling mellom mennesker. Dette gjør at arbeidet stadig oftere organiseres i form av team- og prosjektarbeid, og sammen med utbredelsen av ny teknologi har dette gjort samarbeid på tvers av geografiske lokasjoner lettere tilgjengelig (Jacobsen & Thorsvik, 2019 s. 251). De fleste kunnskapsarbeidere jobber nå sammen i en form for virtuelt samarbeid, enten de er på samme eller ulike lokasjoner, siden de uansett samhandler mye ved gjennom teknologiske samhandlingsverktøy (Eisenberg & DiTomaso, 2021). Covid-19 pandemien førte til et raskt skifte bort fra kontoret og over på digitale flater, så og si over natten, og dynamikken i arbeidslivet er endret for alltid med nye virtuelle og hybride samhandlingsformer (Fløvik et al., 2021; Moe & Isaksen, 2022).

Denne studien tar for seg hvordan trivsel og relasjoner ivaretas i disse nye og virtuelle samarbeidsformene, gjennom problemstillingen «Hvordan erfares og oppleves relasjoner og tilhørighet mellom kollegaer i et team som samhandler virtuelt?».

Studien tar utgangspunkt i stegvis deduktiv-induktiv metode (Tjora 2021) og baserer seg på empiri fra seks kvalitative dybdeintervjuer. Studiedeltakerne er rekruttert fra et relativt nyopprettet team som samhandler virtuelt fra fire ulike geografiske lokasjoner. Hovedfunnene fra studien gir et innblikk i hva som får relasjoner og tilhørighet til å fungere godt i det virtuelle teamet, gjennom kontinuerlig kommunikasjon, både formell og uformell, flere kanaler å samhandle i, og et miljø som bærer preg av kollegastøtte og psykologisk trygghet. Funnene gir også et innblikk i hva som kan være utfordrende med den virtuelle arbeidsformen, som arenaer til å ta opp vanskelige saker, og at virtuell kommunikasjon kan gi økt rom for usikkerhet og misforståelser. Basert på funnene og diskusjonen i oppgaven presenteres til slutt konseptet «samhandlingsfrekvens», som et verktøy for å forstå hvordan samhandling kan bidra til økt tilhørighet og tettere relasjoner mellom medlemmene i teamet.

#virtuelle team #relasjoner #tilhørighet #virtuell kommunikasjon #psykologisk trygghet

Today’s work life is characterized by an increase in knowledge workers, combined with enhanced complexity in tasks that require more interaction between people. This means that work is increasingly organized by teams and project work. Together with the distribution of new technology, this has made collaboration across geographical locations more easily accessible (Jacobsen & Thorsvik, 2019 p. 251). Most knowledge workers now cooperate in some form of virtual collaboration, whether they are in the same or in different locations, since a lot of the interaction goes through information and communication technologies (ICTs) anyway (Eisenberg & DiTomaso, 2021). The Covid-19 pandemic led to a rapid shift away from the office and onto digital platforms, so to speak overnight, and the dynamics of work life have changed forever with new virtual and hybrid forms of interaction (Fløvik et al., 2021; Moe & Isaksen, 2022).

This study examines how well-being and relations are safeguarded in these new and virtual forms of collaboration, by exploring the research question "How do colleagues experience relationships and belongingness in a team that interacts virtually?".

The study is based on a step-by-step deductive-inductive method (Tjora 2021), where the empirical material is based on six qualitative in-depth interviews. The participants in this study are recruited from a relatively newly formed team which interacts virtually from four different geographical locations.

The main findings from the study provide an insight into what makes relationships and belonging to the team work well in the virtual form, through continuous communication, both formal and informal, several channels to interact in, and a work environment characterized by supportive colleagues and psychological safety. The findings also give an insight into challenges of the virtual way of working, such as arenas for raising difficult issues, and that virtual communication can give more room for uncertainty and misunderstandings. Based on the findings and discussion in this paper, the concept of "interaction frequency" is presented, as a tool for understanding how tight interaction can contribute to increased belongingness and closer relationships between the members of the team.

#virtual teams #relations #belongingness #virtual communication #psychological safety