Hvorfor har man ikke klart å etablere en nasjonal løsning for elektronisk helsekort for gravide?

Abstract

Det er uforståelig for mange at de gravide i Norge fremdeles må bære med seg et papirbasert helsekort til hver kontroll under svangerskapet. Å digitalisere dette ville gitt gevinster som blant annet spart tid, bedre kvalitet i beslutninger og bedre pasientsikkerhet. Mye i samfunnet vårt er digitalisert, så hvorfor har ikke det samme skjedd med helsekort for gravide?

Dette er en problemstilling jeg har sett nærmere på i min masteroppgave, hvor jeg har stilt følgende forskningsspørsmål:

- Ble oppdraget om utredning og utvikling av elektronisk helsekort for gravide som kom til Direktoratet for e-helse i 2016 oppfattet som realistisk? - Hva gjorde at man ikke klarte å etablere helsekort for gravide tross bevilgning av 20 millioner kroner over statsbudsjettet i 2017? - Burde man koordinert tiltakene i Elektronisk helsekort for gravide og Én innbygger - én journal bedre? - Hva kunne man gjort annerledes? - Vil noen gang nasjonalt elektronisk helsekort for gravide realiseres?

Jeg har gjennomgått teori og gjennomført intervju for å finne svar på disse spørsmålene. Det har skjedd mye innen e-helse de senere årene, og initiativene har ikke vært godt nok koordinert. Dessuten ble omfanget av et elektronisk helsekort for gravide undervurdert, og det ble dermed stoppet til fordel for de store initiativene som ble satt i gang etter stortingsmeldingen Én innbygger – én journal.

It is inconceivable to many that pregnant women in Norway must still take with them a physical health card for all appointments during the pregnancy. Digitizing these would provide benefits like saving time, improving decision-making, and better patient safety. Most of our society is already digitized, so why has not the same happened to health cards for pregnant women?

I have examined this question more closely in my master’s thesis, where I have asked the following questions:

- Was the proposal to explore and develop electronic health cards for pregnant women raised in the Department of E-Health in 2016 perceived as realistic? - What made this proposal unsuccessful despite being granted 20 million kroners of the yearly budget in 2017? - Should one have coordinated the Electronic Health Card for Pregnant People and One Citizen – One Record more? - What could have been done different? - Will there ever be a national electronic health card for pregnant women?

I have examined theory and conducted interviews in order to answer these questions. There has been an array of changes in e-health over the past few years, and these initiatives have not been sufficiently coordinated. Additionally, the extent of electronic health card for pregnant women was underestimated, and consequently was discontinued after the large initiatives spurred on by the parliamentary announcement “One Citizen – One Record”.