Anglisismer i norsk ungdomsspråk

Abstract

Engelske ord og innslag forekommer i økende grad i den norske språkhverdagen, og er særlig synlig blant unge i dag. I denne studien undersøker jeg engelske språktrekk i åtte norske ungdommers dagligtale. Gjennom en todelt kvalitativ undersøkelse ser jeg både på hvordan engelske ord blir brukt blant ungdommene, og hvorfor. Tidligere forskning på feltet omhandler hovedsakelig kvantitative analyser av integrering av lånord, og enkelte studier med sosiokulturelt fokus. I denne studien kombinerer jeg faktisk språkbruk og selvrapportert språkbruk. Gjennom opptak av gruppesamtaler mellom ungdommene får jeg innsikt i hvordan de tar i bruk anglisismer, og gjennom et påfølgende gruppeintervju fremheves det som ligger bak språkvalgene. På den måten løftes ungdommenes opplevelse av sin språkhverdag frem fra flere perspektiv. Denne metodekombinasjonen har fått lite oppmerksomhet på forskningsfeltet til nå.

Første del av analysen er en kartlegging og systematisering av alle anglisismene som kom frem i gruppesamtalene mellom ungdommene. Funnene fra denne delen viser at det totalt sett er relativt få forekomster av anglisismer i samtalene (1,5 %). Blant lånene som forekommer kan de fleste kategoriseres som såkalte etablerte lånord, som vil si at de allerede har eksistert i det norske språket en stund. Samtidig tilhører stort sett alle lånordene i materialet leksikalske ordklasser (substantiv, verb, adjektiv, interjeksjoner), og har dermed en større innholdsmessig betydning enn funksjonsord. Videre fremkommer det tydelig i materialet at norsk er matrisespråket i ytringene, og ungdommene integrerer stort sett anglisismene i norsk bøyingsmønster (f.eks. emojien (the emoji), imaget (the image), backfira (backfired)). I tillegg er lånene hovedsakelig direkte fremfor indirekte.

Funnene fra den sosiokulturelle delen indikerer at ungdommene bruker engelsk av flere grunner. En av grunnene er at de synes mange engelske ord høres bedre ut enn norske. De opplever også engelsk som mindre formelt, og at mange engelske uttrykk fremstår mer dempa enn de norske. Videre trekker ungdommene frem at de bruker engelsk fordi de opplever at det ofte er mer treffende for det de ønsker å formidle enn norske begreper. Funnene fra analysen viser også at ungdommenes språkhverdag er sammensatt. De eksponeres mye for engelsk i hverdagen, og er tydelige på at engelsk er en viktig del av språket deres. Samtidig rapporterer de at den sammensatte språkhverdagen gjør at de noen ganger føler seg språkforvirra. De kan også oppleve negative holdninger til engelsk fra andre språkgrupper, særlig eldre generasjoner.

English words and elements occur to an increasing extent in everyday Norwegian lan-guage and are particularly visible among young people today. In this study I examine English language features in the daily speech of eight young Norwegians. Through a two-part qualitative study, I look both at how English words are used among youth, and why. Previous research in the field mainly deals with quantitative analyses of the integration of loanwords, and some studies with a socio-cultural focus. In this study, I combine ac-tual language use and self-reported language use, By recording group conversations be-tween the youths, I gain insight into how they use Anglicisms, and through a subsequent group interview, what lies behind the language choices is also highlighted. By using this method, the youth’s experience of their everyday language is highlighted from more than one perspective. This combination of methods has received little attention in the research field so far.

The first part of the analysis is a mapping and systematization of all the Anglicisms that occurred when the youths talked to each other. The findings from this section show that, overall, there are relatively few occurrences of Anglicisms in the conversations (1.5 %). Among the loans that occur, most are categorized as so-called established loanwords, which means that they have already existed in the Norwegian language for a while. At the same time, almost all the loanwords in the material belong to lexical word classes (nouns, verbs, adjectives, interjections), and thus have a greater content-related mean-ing than function words. Furthermore, the material clearly shows that Norwegian is the matrix language in the youth conversations, and they mostly integrate the Anglicisms into the Norwegian inflectional pattern (e.g. emojien (the emoji), imaget (the image), backfira (backfired)). In addition, the loans are direct rather than indirect.

The findings from the socio-cultural part (Part 2) indicate that the youth’s use English for several reasons. One of the reasons is that they think many English words sound better than Norwegian. They also find English less formal than Norwegian, and that many Eng-lish expressions appear more muted than Norwegian ones. Furthermore, the youths point out that they use English because they feel that it is often more appropriate for what they want to convey than Norwegian terms. The findings from the analysis also show that the youth’s everyday language is complex - They are exposed to a lot of English every day, and are clear on the fact that English is an important part of their language. At the same time, they express that the complexity of everyday language-mixing some-times can lead to language confusion. They may also experience negative attitudes to-wards English from other language groups, particularly older generations.