| dc.description.abstract | Sammendrag
Ved planlegging av offentlige formålsbygg stilles det krav til at brukere kan medvirke jfm §5-1 i Plan og bygningsloven. «Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge». Denne medvirkningen forutsetter at brukerne selv er bevisst sine egne behov, og ut fra dette stiller krav til byggets fysiske planlegging. På en annen side viser loven til at det forutsettes en “viss alder og modenhetsnivå” før barnet kan medvirke. Hvordan skal man da få tak på, og hensynta de ulike behov hos barn som ikke oppfyller disse kriteriene?
Målet med oppgaven er å skape bevissthet rundt hvor viktig det er at også elever med særskilte behov blir hensyntatt i programmeringsprosesser i offentlige skolebygg. Skolebygget er viktig for både lærere, elever og lokalsamfunnet som sådan. Uansett alder, tilstand eller størrelse på bygningene, har de aller fleste skolebygg i dag et større tiltenkt formål enn for noen titalls år tilbake. I dag bygges det komplette flerbruksskoler eller nærmiljøanlegg som blir en viktig del av den sosiale bærekraften ved å fungere som læringsareal på dagtid og et felles samlingspunkt for nærmiljøet på ettermiddag og helg. I disse prosessene i hensyn tas både primær - og sekundærbrukere og deres interesser. Det legges til rette for ulike aktiviteter og en fleksibilitet som gjør dette mulig.
Teorien viser til at skolebygg skal programmeres og bygges for å underbygge aktivitetene som skal foregå der. Og ut fra dette underbygge først og fremst hovedaktiviteten som er et godt læringsmiljø for elevene, men også et godt arbeidsmiljø for de som jobber der. I tillegg skal bygget som nevnt ha en flerbruksmulighet for sekundærbrukere. Funnene viser til at det er gjort gode medvirkningsprosesser for å sørge for at bygget innfrir på kravet om å være et godt nærmiljøanlegg. I tillegg ser man at nye arbeidsmetoder krever endring i måten lærerne utøver klasseledelse på. Dette ser ut til å ha fått et stort fokus i planleggingsfasen hvor endringsledelse og forankring hos lærerne har vært en lang og viktig prosess. Medvirkning fra andre brukere, og spesielt de med særskilte behov anses som minimal i det store bildet. I følge kommunens funksjons og arealprogram må klasseledelsen fungere for at det fysiske skolemiljøet skal fungere for alle elever (trondheim kommune, 2015) Noe som får en til å fundere over hva som kommer “først av høna og egget..”
Så hvordan utvikler man et slikt multifunksjonelt bygg på best mulig måte, på samme tid som at man ivaretar barn med «særskilte behov» i det ordinære skoletilbudet? Skoler planlegges, transformeres og bygges kontinuerlig i hele landet, uten felles retningslinjer til brukermedvirkning, involvering, areal og funksjonskrav. Gjennomføring av selve programmeringsprosessen med tilhørende underprosesser blir på så måte en individuell kommunal prosess, og antas naturlig nok ut fra dette å variere fra kommune til kommune. Dette til tross for at et skolebygg har samme formål og samme bruker, uavhengig av geografisk beliggenhet.
Felles for alle kommunale grunnskoler har man selve formålet med bygget; hvor intensjonen er å programmere og prosjektere en læringsarena hvor barn og unge skal leve, lære, leke og løpe i en, til enhver tid. Det at man jobber tverretatlig i planleggingsfasen kan bidra til at man ivaretar både økonomiske, tekniske og helsemessige forhold som legger til rette for mestring for bruker (i dette tilfelle eleven). Det å tilpasse løsninger i etterkant blir ofte mindre helhetlige løsninger som ofte kan se veldig tilrettelagt ut. Med gjennomtenkte løsninger vedrørende det fysiske skolemiljøet for barn med særskilte behov, unngår man en eventuell stigmatisering og minsker elevens opplevelse av å “være annerledes”.
Med bakgrunn i dette anses det som interessant å søke svar på følgende problemstilling;
«Hvordan lykkes man med å ivareta elever med særskilte behov ved
planlegging av nye skoler»?
For å søke svar på dette fenomenet tas det utgangspunkt i et teoretisk grunnlag som omhandler byggeprosessen, nærmere bestemt programmering og prosjekteringsfasen. Involvering og medvirkning blir sentrale begreper og hvordan disse begrepene legger til rette for brukertilfredshet i bygningens bruksfase. Sentrale lover og forskrifter settes i sammenheng med den teoretiske rammen, i tillegg til at det har blitt benyttet casestudie for en erfaringsbasert informasjonsoverføring. Relevant dokumentanalyse og dybdeintervjuer med involverte parter og interessenter tilfører oppgaven en dimensjon av realisme. Innhentet informasjon og data er forsøkt systematisert og satt i sammenheng med det teoretiske grunnlaget. Dette skal underveis bidra til å innfri på resultater som avslutningsvis har ført til en konklusjon som svar på min problemstilling. | |
| dc.description.abstract | Abstract
When planning public purpose buildings, there is a requirement that users can participate in accordance with §5-1 of the Planning and Building Act. "The municipality has a particular responsibility to ensure active participation from groups that require special arrangements, including children and young people". This participation requires that the users themselves are aware of their own needs, and based on this, demands are placed on the building's physical planning. On the other hand, the law indicates that a "certain age and level of maturity" is required before the child can participate. How is one then to get hold of, and take into account the different needs of children who do not meet these criteria?
The aim of the assignment is to create awareness of how important it is that pupils with special needs are also taken into account in programming processes in public school buildings. The school building is important for both teachers, pupils and the local community as such. Regardless of the age, condition or size of the buildings, the vast majority of school buildings today have a greater intended purpose than a few dozen years ago. Today, complete multi-purpose schools or local community facilities are being built which become an important part of social sustainability by functioning as a learning area during the day and a common meeting point for the local community in the afternoon and at the weekend. In these processes, both primary and secondary users and their interests are taken into account. Arrangements are made for various activities and a flexibility that makes this possible.
The theory indicates that school buildings must be programmed and built to support the activities that will take place there. And based on this, primarily underpin the main activity, which is a good learning environment for the students, but also a good working environment for those who work there. In addition, as mentioned, the building must have a multi-use option for secondary users. The findings show that the process of including participants to ensure that the building fulfills the requirement to be a good local environmental facility has been met. In addition, it can be seen that new working methods require a change in the way teachers practice class management. This seems to have received a great deal of focus in the planning phase, where change management and anchoring with the teachers has been a long and important process. Participation from other users, and especially those with special needs, is considered to be absent. According to the municipality's function and area programme, the class management must function in order for the physical school environment to function for all pupils (Trondheim municipality, 2015).
So how do you develop such a multi-functional building in the best possible way, while at the same time looking after children with "special needs" in the regular school offer? Schools are planned, transformed and built continuously throughout the country, without common guidelines for user participation, involvement, area and functional requirements. Implementation of the programming process itself with associated sub-processes thus becomes an individual municipal process, and is naturally assumed to vary from municipality to municipality. This despite the fact that a school building has the same purpose and the same user, regardless of geographical location.
Common to all municipal primary schools is the very purpose of the building; where the intention is to program and project a learning arena where children and young people will live, learn, play and run in one, at all times. The fact that project group work cross-agency in the planning phase can help to ensure that they take care of both financial, technical and health conditions that facilitate coping for the user (in this case the student). Adapting solutions afterwards often results in less comprehensive solutions that can often look very organized. With well-thought-out solutions regarding the physical school environment for children with special needs, possible stigmatization is avoided and the student's experience of "being different" is reduced.
Against this background, it is considered interesting to seek answers to the following problem;
"How do you succeed in looking after pupils with special needs by
planning new schools”?
In order to seek an answer to this phenomenon, the starting point is a theoretical basis that deals with the construction process, more specifically programming and the design phase. Involvement and participation become central concepts and how these concepts facilitate user satisfaction in the building's use phase. Central laws and regulations are put in context with the theoretical framework, in addition to the fact that case studies have been used for an experience-based information transfer. Relevant document analysis and in-depth interviews with involved parties and stakeholders add a dimension of realism to the thesis. Obtained information and data have been tried to be systematized and put in context with the theoretical basis. Along the way, this will help to fulfill the results that have finally led to a conclusion in response to my problem. | |
