Verdien av å bli sett - En oppgave om jenter med ADHD

Abstract

Denne studien fremstiller refleksjoner fra fire kvinner som har fått påvist ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder) i voksen alder. De har blitt intervjuet om deres egen opplevelse av grunnskolen med en uoppdaget ADHD-diagnose. Studien tar for seg intervjupersonenes fortellinger fra en utfordrende skolegang med manglende konsentrasjon, samt betydningen av deres relasjoner til lærere og medelever i skolen. Videre tar studien for seg hvordan livet deres har endret seg etter det ble oppdaget at de alle har en ADHD-diagnose; hvilke strategier de har lært seg for å håndtere diagnosen og hvordan medikamentell behandling har hjulpet dem i hverdagen. Det siste som kommer frem av deres fortellinger er hvordan, og i hvilken grad manglende kompetanse blant lærere har påvirket deres skolegang, og hvilke refleksjoner de gjør seg om hva som kunne blitt gjort annerledes.

Den overordnede problemstillingen for studien er: «Hvordan reflekterer et utvalg kvinner over sin opplevelse med egen skolegang etter å ha fått påvist ADHD i voksen alder, og hvordan tenker de økt kunnskap blant lærere kunne ha påvirket deres utbytte av det ordinære opplæringstilbudet?». Problemstillingen studeres gjennom studiens tre forskningsspørsmål: • «Hvordan reflekterer voksne kvinner med ADHD over sin egen skolegang?» • «På hvilken måte kan behandling gjennom tiltak og medisinering bedre tilværelsen til personer med en ADHD-diagnose?» • «Hvilken betydning kan kompetanse hos ansatte i skolen ha for elever med ADHD?».

For å belyse problemstillingen har jeg gjennomført fire individuelle, kvalitative intervjuer med voksne damer som har fått påvist ADHD-diagnose først i voksen alder. Intervjuene har hatt en narrativ tilnærming, som har tatt sikte på å undersøke tema og problemstilling gjennom intervjupersonenes egne fortellinger. Studiens funn gir innsikt i betydningen av lærerens kompetanse til å tilpasse opplæringen ut ifra hver enkelt elev sine behov. Tilpasningen skjer gjennom å se og forstå den enkelte elev, samt hvordan ADHD-diagnosens symptomer kan komme til syne på ulike måter hos enkelte. Funnene viser videre i hvilken grad en uoppdaget og dermed ubehandlet ADHD-diagnose kan påvirke både skolegang og arbeidsliv, men også hverdagslivet til den udiagnostiserte generelt. Gjennom funnene som er gjort vises betydningen av god kompetanse hos både lærere og spesialpedagoger i skolen. De trenger å plukke opp og se elever som ikke får utbytte av det ordinære undervisningstilbudet, og som kunne hatt behov for ekstra tilrettelegging i undervisningen. Studien peker på hvilke tiltak og tilrettelegginger i skolen som kan ha betydning for elever med ADHD, hvilken betydning relasjoner har, og hvilke verdi riktig behandling, tiltak og strategier kan ha for de som har diagnosen.

This study presents reflections from four women who have been diagnosed with ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder) in adulthood. They have been interviewed concerning their own experiences of primary school with an undiagnosed ADHD diagnosis. The study examines the interviewees’ stories involving a challenging school life and lack of concentration, coupled with the importance of their relationships with teachers and fellow students at school. Furthermore, studies look at how their individual lives have changed after each of theis ADHD diagnoses, what strategies they have learned to deal with it and how the medication has affected their everyday life. The final observation that emerges from their stories is how and to what extent a lack of competence among teachers has affected their schooling, and what reflections they make concerning what could have been done differently.

The overarching issue for studies is: «How do a selection of women reflect on their experience with their own schooling after having been diagnosed with ADHD in adulthood, and how do they think increased knowledge among teachers could have affected their experience with regular education offer?». The problem is studied through the study’s three sub research questions: • «How do adult women with ADHD reflect on their own schooling?» • «In what way can treatment through measures and medication improve the lives of people with an ADHD diagnosis?» • «What significance can the competence of school staff have for students with ADHD?».

To shed light on the issue, I have carried out individual, qualitative interviews with adult women who have been diagnosed with ADHD only in adulthood. These interviews have had a narrative approach, which has aimed to investigate these themes and issues through the interviewees' own stories. The study's findings provide insight into the importance of the teacher's competence in adapting the training based on the needs of each individual student. Adaptation takes place through seeing and understanding the individual student, as well as how the symptoms of the ADHD diagnosis can appear in different ways in some individuals. The findings further show the extent to which an undetected and thus, untreated, ADHD diagnosis can affect not only school and work life - but also the everyday life in general of the undiagnosed person. Through the findings that have been made, the importance of competence in both teachers and special education teachers in schools is shown. They need to recognise pupils who do not benefit from the offerings of ordinary teaching, and realise they may need extra accommodation whilst being taugh. This study highlighst which measures and arrangements in school can be potentially important for pupils with ADHD, the importance of relationships, and the value that the right treatment, measures and strategies can have for those with the diagnosis.