Bruk av bærekraftsrapporter: En intervjustudie om fondsforvalteres leserperspektiv

Abstract

I kjølvannet av de store klimaproblemene samfunnet står overfor og de økonomiske, sosiale og miljømessige utfordringene som disse fører med seg, har bærekraftig utvikling blitt et viktig tema innenfor de fleste samfunnsområder. Som et svar på en økende bevissthet omkring et felles ansvar for disse utfordringene, kommuniseres det i større grad om bærekraft i næringslivet. Selv om praksisen med å skrive bærekraftsrapporter har pågått en stund, finnes det ikke per dags dato felles standarder for denne typen rapportering. Selskaper står slik i stor grad fritt til å rapportere hvordan de ønsker om bærekraft. På samme tid må aktører i finansbransjen redegjøre for hvordan de tar hensyn til bærekraft i ulike investeringer. Forvaltning av fond med bærekraft som strategi eller formål er et eksempel på dette. Det har tidligere vært en del forskning på bærekraftsrapporter gjennom dokumentstudier, men leserens perspektiv og bruk av disse tekstene er det forsket lite på. Formålet med dette masterprosjektet er å belyse et leserperspektiv på bærekraftsrapportering og undersøke hvordan fondsforvaltere beskriver sin bruk av bærerkraftsrapporter, og hvilke utfordringer de møter i lesingen og vurderingen av informasjon i disse rapportene. Denne studien inngår i fagfeltet anvendt språkvitenskap som undersøker profesjonelle kommunikative praksiser og dermed bidrar til å fremskaffe ny kunnskap av relevans både for forskningsfeltet og for praktikerne som er involvert. Studiens utvalg består av fire fondsforvaltere, ansatt i ulike norske selskaper innenfor kapitalforvaltning. Gjennom semistrukturerte intervju har de delt sine erfaringer, beskrivelser og betraktninger om bruk av bærekraftsrapporter som profesjonell praksis. Det empiriske materialet i studien består av transkriberte intervjudata og har blitt analysert ved bruk av tematisk analyse. Analysene gir innsikt i lesernes, det vil si i fondsforvalternes, perspektiv på lesing av bærekraftsrapporter og i utfordringene de møter i lesingen og vurderingen av det leste. Analysene viser hvordan bærekraft er et komplekst og omfattende begrep, hvordan omkringliggende tekster har en påvirkning på fondsforvalternes lesing og bruk av bærekraftsrapportene, samt at bærekraftsrapporter som en hybrid sjanger er med på å gjøre lesing og bruk utfordrende for fondsforvalterne. Kompleksiteten i bruk av bærekraftsrapporter drøftes med vekt på hvordan omkringliggende tekster har innvirkning på lesingen og hvordan fondsforvalternes krav mot seg skaper behov for etterprøvbarhet. Fremtredende utfordringer i bruk av bærekraftsrapportene diskuteres også, blant annet faren for å bli utsatt eller beskyldt for grønnvasking. Studien har vist bruk av bærekraftsrapporter som en sammensatt praksis, og som krever et spenn av ferdigheter og kompetanser hos profesjonsutøver. Å benytte intervju som metode gir leserne av rapportene en stemme i diskusjonen om bærekraftsrapporteringens ulike formål, funksjoner og kommunikative utfordringer. I en tid der bærekraft blir en stadig større del av samfunnsagendaen, kan dette gi et perspektiv av relevans for skriving og utforming av bærekraftsrapportering. Studien kan også være et bidrag i mer overordnede diskusjoner om hvilken rolle rapportering bør ha i arbeidet for en mer bærekraftig utvikling.

In the wake of major climate problems facing society and the economic, social and environmental challenges these bring, sustainable development has become an important topic within most areas of society. As a response to a growing awareness of shared responsibility for these challenges, there is an increase in communication about sustainability in the business world. Although the practice of writing sustainability reports has been going on for some time, there are currently no common standards for this type of reporting. Companies are thus largely free to report how they want about sustainability. At the same time, actors in the financial industry must explain how they take sustainability into account in various investment decisions. Management of funds with sustainability as a strategy or overall purpose is an example of this. There has previously been some research into sustainability reports through document studies, but little research has been done taking the reader's perspective into account and the use of these texts. The purpose of this master's project is to shed light on the reader's perspective on sustainability reporting and examine how fund managers describe their use of sustainability reports, and what challenges they encounter in reading and assessing information in these reports. This study is part of the field of applied linguistics, which examines professional communicative practices and thus contributes to generating new knowledge of relevance both for the research field and for the practitioners involved. Through semi-structured interviews four fund managers employed in various Norwegian companies within asset management have shared their experiences, descriptions and considerations about the use of sustainability reports as a professional practice. The empirical material in the study consists of transcribed interview data that has been analyzed using thematic analysis. The results provide insight into the readers', meaning the fund managers', perspective on reading sustainability reports and the challenges they face in reading and evaluating what they have read. The analytical work highlight how sustainability is a complex and comprehensive term, how surrounding texts have an influence on the fund managers' reading and use of the sustainability reports, and that sustainability reports as a hybrid genre contribute to making reading and use challenging for the fund managers. The complexity of using sustainability reports is discussed with an emphasis on how surrounding texts have an impact on the reading and how the fund managers' demands on them create a need for verifiability. Prominent challenges in using the sustainability reports are also discussed, including the danger of being exposed to or accused of greenwashing. The study has shown the use of sustainability reports as a complex practice, which requires a range of skills and competences from the professional practitioner. Using interviews as a method gives the readers of the reports a voice in the discussion about sustainability reporting's various purposes, functions and communicative challenges. In a time where sustainability is becoming an increasingly large part of the social agenda, this can provide a perspective of relevance for writing and designing sustainability reporting. The study can also be a contribution to more general discussions about what role reporting should have in the work for more sustainable development.