A shared terminology for writing in the primary grades for writers and their teachers: With a focus on word choice and Sentence Fluency

Abstract

Norsk sammendrag Som grunnskolelærer brukte jeg følgende seks dimensjoner ved skriving i undervisningen min: ideer, organisering, stemme, konvensjoner, setningsflyt og ordvalg, og jeg opplevde at en felles terminologi for vurdering kunne utvikles gjennom dialog med en gruppe lærere. Jeg ble interessert i å forske mer på hvordan en felles terminologi kunne brukes i undervisning og vurdering av skriving. Denne avhandlingen rapporterer fra tre delstudier hvor hovedhypotesen er at aktiv bruk av en felles terminologi vil hjelpe lærere i deres arbeid med å styrke elevenes skriveutvikling i grunnskolen. For å teste denne hypotesen utviklet jeg en intervensjonsstudie med «mixed methods design» som innbefattet faglige utviklingsøkter med lærere over to år.

I utviklingsøktene ble lærerne introdusert for de seks dimensjonene, og i samarbeid forhandlet vi fram en felles metaspråklig terminologi hvor lærerne strategisk planla hvordan de skulle kontekstualisere denne terminologien i egen undervisning fra andre til fjerde årstrinn i norsk som førstespråk. I avhandlingen konsentrerte jeg meg om dimensjonene setningsflyt og ordvalg, da tidligere forskning indikerte mangel på felles terminologi for disse områdene.

Den første delstudien undersøker om det kan dokumenteres at felles terminologi ble innvevd i undervisningspraksisen og om bruk av felles terminologi bidro til forbedring av elevtekster. Denne studien gir kvantitative resultater fra 101 elever i alderen åtte til ti år, hver med et utvalg som inneholdt to før- og to etter-intervensjonstekster. Elevenes tekster ble vurdert av en gruppe lærere med bruk av et vurderingsskjema spesielt utviklet for setningsflyt og ordvalg. De statistiske resultatene indikerte en betydelig effekt. Drøftingen av disse funnene vurderte kontekstualiseringen av den felles terminologien også gjennom sekundærdata fra lærerevalueringer og intervjuer med lærere. Funnene ga indikatorer på den felles terminologien og på hvordan den ble integrert i klasseromsundervisning og læringspraksis.

De øvrige to delstudiene fokuserer på setningsflyt og ordvalg. Disse studiene tar sikte på å utforske nye metoder for å analysere utvikling i et lite utvalg elevtekster. Den operasjonelle kategoriseringen av setningsflyt lyktes med å fange opp grammatiske og retoriske aspekter, men kunne ikke avdekke de aurale aspektene ved de høyest rangerte tekstene. I klasserommet ble det lagt stor vekt på å bruke litteratur for å etablere et intertekstuelt grunnlag for elevenes ordvalgsutvikling. Kategoriene originalt ordvalg, antall ord og leksikalsk variasjon med fokus på verb og adjektiver ble studert og var nyttige for å etterspore intertekstuelle forståelser og for å beskrive ordvalgsutvikling.

Oppsummeringsvis viser avhandlingen at den aktive bruken av en felles terminologi ser ut til å hjelpe lærere med å forbedre elevenes skriveutvikling. Didaktisk har bruken av den iterative prosessen med å utvikle og deretter bruke vurderingsskjema for setningsflyt og ordvalg som et undervisnings- og vurderingsverktøy fremmet utviklingen av en felles forståelse av terminologi. Det er både direkte og indirekte dokumentasjon av at felles terminologi ble aktivt brukt og integrert i klasserommene etter de faglige utviklingsøktene.

English summary As a classroom teacher I used these six dimensions of writing in my teaching: ideas, organization, voice, conventions, sentence fluency and word choice and experienced that a shared terminology could be developed through dialogue. I was interested in researching more about the possibilities of how a shared terminology could be used in the teaching and assessing of writing. This thesis reports on three sub-studies with the main hypothesis that active use of a shared terminology will assist teachers in their efforts to enhance student writing development in the primary-school setting. To test this hypothesis a mixed-methods intervention study was designed involving professional development sessions with teachers over two years. The sessions introduced and negotiated a shared metalinguistic terminology and strategically planned how to contextualize the shared terminology in dialogue with the teachers. The study took place in second to fourth grade within Norwegian as a first language. For this study's purposes, I concentrated on the dimensions of sentence fluency and word choice, as previous research indicates a lack of shared terminology in these areas.

The first sub-study investigates if there was evidence of the shared terminology becoming embedded within the teaching practices and if a shared terminology within the teaching, learning, and assessing of writing contributes to gains in student texts. This study reported on quantitative results based on 101 students aged between eight and ten years old, each with a sample containing two pre- and two post-intervention texts. The students’ texts were scored by a group of teachers using a rubric specifically designed for sentence fluency and word choice. The statistical results indicate a considerable effect size. In discussing these findings, the contextualization of the shared terminology is considered also through secondary data from interviews and evaluations with teachers. The findings provide indicators for the shared terminology and for how it was successfully embedded in classroom teaching and learning practices.

The remaining two sub-studies focus on sentence fluency and word choice. These two studies aim to explore new methods to analyze the development of sentence fluency and word choice within a small sample of student texts. The operational categorization of sentence fluency was successful in capturing grammatical and rhetorical aspects but fell short in covering the aural aspects that would define a highly rated text. In the classroom, considerable emphasis was put on using literature to establish an intertextual basis for student learning. The categories of word individuality, word count and lexical diversity with a focus on verbs and adjectives were studied, and many were found fruitful for tracing intertextual understandings and describing word choice development.

Finally, the active use of a shared terminology seemed to help teachers enhance student writing development. Didactically the use of the iterative process of developing and then using the rubric for sentence fluency and word choice as a teaching and assessment tool fostered the development of a shared terminology. There is both direct and indirect evidence that a shared terminology was actively used and embedded in the classrooms following the professional development. However, further research on using a shared terminology and further exploration of the methods used within sentence fluency and word choice must be done to strengthen the use of these tools.