| dc.description.abstract | Sammendrag
Det skjer kontinuerlig endringer og utvikling i barne- og ungdomsskolene. Lekser eller ikke lekser i skolene er et slikt tema hvor det kan skje endringer. I min masteroppgave ønsker jeg å undersøke hva rektorer opplever og erfarer ved å lede skoler med lekser til å bli leksefrie skoler. For å undersøke dette lager jeg en problemstilling og tre forskningsspørsmål som sammen kan si noe om hva rektorene opplever og erfarer. Min problemstilling i studien er: «Hva er rektorer sine opplevelser og erfaringer med å lede barne- og ungdomsskoler med lekser til å bli leksefrie barne- og ungdomsskoler?»
Jeg har tre forskningsspørsmål i studien:
1. Hva er opplevelsene og erfaringene til rektorene som kommer frem i prosessen fra å være skoler med lekser til å bli skoler uten lekser?
2. Hvordan opplever og erfarer rektorene at motivasjonen hos dem, lærere, foreldre og elevene påvirkes når skolene blir uten lekser? Hvordan opplever og erfarer rektorene mestring i fagene for elevene når skolene blir uten lekser?
3. Hva slags opplevelser og erfaringer har rektorene når det gjelder skoleledelse og skoleutvikling i skoler med lekser som blir skoler uten lekser?
En kvalitativ studie med en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming gir meg grunnlaget for forskningsresultatene. Informantene er fire rektorer ved barne- og ungdomsskoler i landet som leder skoler med lekser til å bli leksefrie skoler. I studien kaller jeg de fire rektorene henholdsvis rektor en, rektor to, rektor tre og rektor fire. Et semistrukturert intervju med rektorene gir meg informasjon om rektorene sine opplevelser og erfaringer i sammenheng med problemstillingen og forskningsspørsmålene. Fjorten funn i studien viser at det kan være flere utfordringer for rektorene som leder skoler med lekser til å bli leksefrie skoler. Alle funnene er ikke like viktige, men samtidig kan ulike funn være mer viktig for noen rektorer enn for andre rektorer. Rektorene opplever og erfarer ulike utgangspunkt for å lede skolene med lekser til å bli leksefrie skoler. Rektorene en og to opplever og erfarer at kommunaldirektør og forskere er med og leder endringene. Rektorene tre og fire leder endringene uten innflytelse fra andre. Det at rektorene selv får sette i gang å lede arbeidet er en fordel i studien. Samtidig opplever rektorene fra store byer i Norge, rektorene en, to og fire større utfordringer enn rektor tre fra en liten kommune i landet med å gjøre skolene leksefrie.
Når det gjelder prosessen kommer det frem at rektorene selv bør lede arbeidet med å gjøre skolene leksefrie, rektorene og lærerne bør føle eierskap til de leksefrie skolene, og det bør være fleksibilitet for rektorene til selv å gjøre nødvendige tiltak uten å konferere med kommunaldirektør eller forskere. Samtidig er tiden det tar fra vedtak om å gjøre skolene leksefrie til det realiseres, ikke avgjørende for rektorene. Det er heller ikke tidspunktet på året for når endringene starter. Rektorene tre og fire starter arbeidet først på høsten etter skolestart, men møter i studien på mindre utfordringer enn rektorene en og to hvor prosessen starter skikkelig først rundt mai måned, med oppstart i august. Videre er samarbeid med systematisk og jevnlig rapportering til foreldrene et område alle rektorene kan finne vanskelig. Ressurssterke foreldre, gjerne med akademisk utdannelse kan ønske mer at det er lekser i skolene enn foreldre som ikke er så ressurssterke og gjerne uten akademisk utdannelse. Elevene ved tre av skolene er mer motivert med leksefrie skoler, mens for foreldrene er ikke denne sammenhengen like stor. Spesielt ressurssterke foreldre kan være mindre motiverte. Elevenes mestring av fagene kan avhenge av hvordan de leksefrie skolene etableres og rektorenes muligheter for å omdisponere ressurser. Rektorene tre og fire som selv kan lede og styre arbeidet mot de leksefrie skolene, kan være mer aktive pådrivere for at arbeidet med de leksefrie skolene bedre kan lykkes. Det er ingen andre som setter begrensninger på deres ledelse. Det er videre mulig å frigjøre ressurser ved skoler som blir leksefrie, noe rektorene tre og fire opplever og erfarer. Avslutningsvis er det et funn at alle rektorene får god støtte fra lærerne ved skolene sine, men rektorene tre og fire opplever likevel innføringen som enklere enn rektorene en og to.
Funnene i studien er ikke uttømmende. Ved en ny studie hvor også lærere, elever og foreldre intervjues, er det muligheter for å få fram flere opplevelser og erfaringer fra rektorene sitt arbeid med å lede skoler med lekser til å bli skoler uten lekser. | |