| dc.description.abstract | Denne studien tar for seg selvledelse og selvledelsesstrategier, som er «verktøy» man kan ta i bruk for å påvirke seg selv for å oppnå økt effektivitet, bedre prestasjoner, økt engasjement og bedre trivsel.
Med utgangspunkt i noe manglende studier om selvledelse for ledere, og med en vinkling mot den maritime industrien dannet dette problemstillingen:
Utøver maritime toppledere selvledelse, og på hvilken måte kan de anvende teorien?
For å svare på problemstillingen er det benyttet teori knyttet til ledelse og da særlig teori om selvledelse og selvledelsesstrategier. Det er videre benyttet et par andre tilhørende fagområder som blant annet omhandler situasjonsbevissthet og motivasjonsteori.
I studien er det benyttet en kvalitativ metode med en hermeneutisk-fenomenologisk tilnærming. Det er benyttet semi-strukturert intervju av totalt 6 informanter i maritime lederposisjoner som henholdsvis plattform- og stabilitetssjefer på rigger i norske drilling selskap. Samtlige av informantene i studien har flere års erfaring som topp- og/eller mellomledere i den maritime industrien på operativt nivå.
Analysen av de transkriberte intervjuene er inspirert av teorien bak systematisk tekstkondensering. Det er benyttet manuell koding av data for strukturering og oversikt før presentasjon og drøfting av studiens resultater.
Hovedfunnene fra studien er at selvledelse ikke er et utbredt begrep blant maritime toppledere i operativt miljø. Det er gjennomgående at lederne i studien har en krevende hverdag med mange gjøremål og kanskje enda flere rammer og regelverk å forholde seg til. Enkelte av studiens informanter viser kjennskap til og antyder bevisst utførelse av enkelte strategier innenfor selvledelse. Det fremstår likevel som det i størst grad er ubevisst i den grad selvledelse utøves. Det kan tenkes at samtlige informanter kunne dratt nytte av selvledelsesstrategier i sin arbeidshverdag. Eksempelvis for å bli en bedre transformasjonsleder, egenutvikling og/eller oppnå et personlig mål. Et annet spørsmål er om maritime toppledere er villig til å ta de aktuelle strategiene i bruk, og om det i så tilfelle er praktisk gjennomførbart i en ellers hektisk hverdag. | |
| dc.description.abstract | This study takes a closer look into self-leadership and self-leadership strategies, which are «tools» that can be used to influence oneself in order to achieve increased efficiency, better performance, increased dedication and better well-being.
Based on a somewhat lack of studies on self-leadership for leaders, and with an angle towards the maritime industry, the thesis question is:
Do maritime top leaders practice self-leadership, and in what way can they apply the theory?
To answer the thesis question, theory related to leadership has been used, and in particular theory about self-leadership and self-leadership strategies. A couple of other related subject areas have also been used, such as theory related to situational awareness and motivation.
In the study, a qualitative method with a hermeneutic-phenomenological approach has been used. A semi-structured interview was used with a total of 6 informants in maritime leadership positions such as platform- and stability managers on rigs in Norwegian drilling companies. All of the informants in the study have several years of experience as leaders or managers in the maritime industry on an operational level.
The analysis of the transcribed interviews is inspired by the theory behind systematic text condensation. Furthermore, manual coding of data has been used for structuring and gaining an overview before presenting and discussing the results of the study.
The main findings for the study is that self-leadership is not a widespread concept among maritime leaders in an operational environment. It is quite clear that the leaders in this study have a demanding everyday life with many tasks and, perhaps, even more frameworks and regulations to deal with. Some of the informants shows familiarity with certain strategies within self-leadership. However, it appears that the extent to which self-leadership is exercised is mostly unconscious. It is conceivable that all of the informants could benefit from certain self-leadership strategies in their everyday work. For example, to become a better transformational leader, self-development and/or achieve a personal goal. Another question is if maritime top leaders are actually willing to use the strategies, and if so, if it is practically feasible in an otherwise hectic everyday life. | |
